Genius within - The inner life of Glenn Gould

08.04.2021

Mytene og historiene rundt geniet Glenn Gould er mange, og det er skrevet sider opp og sider ned om hans musikalske tolkninger som var nærmest fra en annen planet. Hans spill kunne ikke forveksles med noen andre pianister. Etter hans to versjoner av Goldbergvariasjonene fra starten og slutten av hans karriere, var det nesten umulig å komme opp med en annen tolkning. 

I syklusen som nå presenteres på Bach in Towns facebookside er det de seks partitaene - opprinnelig for cembalo - som kan lyttes og sees i ulike versjoner. Vi har kommet til den fjerde partitaen, og det er Glenn Gould som spiller.

Partitaene presenteres parvis sammen med dokumentarer og møter med musikerne. Denne gang publiseres to dokumentarer, blant annet "Genius within - The inner life of Glenn Gould".

NB! Trykk på lenken (#) og se dokumentaren her # 

Om du vil se mer om dette på vår facebookside, trykk her #

Om sjokket av å høre Gould spille for første gang

"Ingen har vel greid å framstille det gåtefulle hos den kanadiske pianisten Glenn Gould bedre enn den østerriske forfatteren Thomas Bernhard. I romanen «Der Untergeher» (norsk oversettelse: «Havaristen») skildres det hvordan en av bokas tre pianospillende hovedpersoner, kommer inn i et rom og hører Glenn Gould spille for første gang. Denne personen, som er romanens havarist, er en fremragende pianist, men etter å ha hørt Gould spille, gir han opp og går under. «Vi studerer et helt tiår på et instrument, som vi har valgt oss ut, og hører så, etter dette anstrengende, mer eller mindre deprimerende tiår, et par takter av et geni og er ferdige, tenkte jeg.» (Norsk oversettelse: Sverre Dahl.) Det denne scenen viser i ekstrem grad, er vel det sjokket alle får når de for første gang hører Glenn Gould spille. Han er helt umulig å forveksle med andre pianister med sitt krystallklare anslag, rasende teknikk, de litt tørre opptakene og tolkninger som alltid bryter med det tilvante. Ofte kan det nesten være som han komponerer verket på nytt idet han gjerne bryter med de føringene noteteksten legger opp til. Gould spilte alt ut ifra en idè om flerstemmighet: Det at god musikk består av flere selvstendige melodier som spilles samtidig i et horisontalt forløp. Derfor hans store interesse for flerstemmighetens mester, Johan Sebastian Bach, og hans debutinnspilling av Bachs «Goldbergvariasjonene» (1955), er da også en av platehistoriens mest kjente innspillinger. Ja, så gjennomført er dette synspunktet om flerstemmighet, at han i enklere musikk gjør alt han kan for å gi den et skinn av å bestå av flere melodier enn den vitterlig gjør."

Egil Baumann, fra artikkel i Klassekampen (2004)

"Men selv en amatør begriper at det er et geni som spiller når en hører Goulds versjon av Goldberg-variasjonene og andre verk.."

Magne Olsen, Journalist I Aftenbladet (2001)

Filmen "Genius within - The inner life of Glenn Gould" av Michèle Hozer og Peter Raymont fikk omtale og kritikk i The Guardian da dokumentaren ble lansert:

"The great pianist Glenn Gould is often caricatured as a crazy hermit somewhere between Syd Barrett and Howard Hughes; Gould wore overcoats and gloves in hot summer and abandoned the concert stage at the height of his career. This thoughtful biodoc rescues Gould from the cliches and re-establishes him as a musician. Was he a recluse? Hardly, he became a prolific broadcaster with a Pythonesque sense of humour. A classical music snob? No, he cheerfully recorded a radio show about Petula Clark. An ascetic? No, he had a passionate relationship with a married woman and became a much-loved, temporary stepfather to her children. Undoubtedly, Gould was an eccentric and a hypochondriac, but this film argues for his human vulnerability."

Peter Bradshaw, The Guardian (2011)