18 Leipzigkoralene BWV 651 - 668
Å tre inn i Johann Sebastian Bachs «18 Leipzigerkoraler» er som å åpne en tung kirkedør. Innenfor dørene strømmer uendelig vakker musikk, og et helt landskap av tro, lengsel, minner og menneskelig erfaring fyller rommet. Disse orgelverkene — skrevet og bearbeidet mot slutten av Bachs liv i Leipzig — er som store katedralrom meislet ut og bygget av toner fra evighet og til evighet.
Koralene springer ut av den lutherske salmetradisjonen — melodier mennesker hadde sunget gjennom generasjoner i kirker, hjem og prosesjoner. Reformatoren Martin Luther mente at menigheten selv skulle synge troen frem, og Bach gjorde disse enkle melodiene til noe grenseløst rikt.
I Leipzig, hvor Bach virket som kantor ved Thomaskirche, vendte han tilbake til eldre koralbearbeidelser fra ungdomsårene i Weimar. Nå ble de utvidet, foredlet og løftet til monumentale verk. Samlingen ble til i løpet av hans siste tiår og fremstår som summen av et helt liv ved orgelbenken.
Hver koral er som en egen portal: noen åpner mot jubel og lys, andre mot sorg, bønn og stillhet, noen beveger seg som pilegrimsvandringer, og andre som himmelske stormer gjennom kirkerommet.
I «Komm, Heiliger Geist» blåser pinsens ild gjennom pipene.
I «Schmücke dich, o liebe Seele» synes tiden å stå stille i en nattverdsmystikk av nesten overjordisk skjønnhet.
I «An Wasserflüssen Babylon» høres eksilets smerte og menneskets hjemlengsel.
Og i den siste koralen, «Vor deinen Thron tret ich hiermit», står et menneske nakent og stille foran evigheten.
Vinduer ut mot evigheten - hvor jord og himmel møtes
Det eventyrlige ved disse koralene ligger ikke bare i deres skjønnhet, men i måten Bach får det jordiske og det himmelske til å møtes. En enkel salmemelodi kan vandre langsomt gjennom pedalstemmen som en gammel pilegrim, mens de øvrige stemmene slynger seg rundt den som lys, vind eller levende bønn.
Derfor oppleves de 18 Leipziger koralene ikke bare som musikkhistorie, men som indre rom man kan gå inn i. De er meditasjoner i lyd — store åndelige fresker hvor hver tone synes meislet ut med både intellekt og kjærlighet.
BWV 651 Fantasia super Komm, Heiliger Geist
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 652 Komm, Heiliger Geist
Magne H. Draagen, orgel
Romanska bågar av Thomas Tranströmer
Inne i den väldiga romanska kyrkan trängdes turisterna
i halvmörkret.
Valv gapande bakom valv och ingen överblick.
Några ljuslågor fladdrade.
En ängel utan ansikte omfamnade mig
och viskade genom hela kroppen:
"Skäms inte för att du är människa, var stolt!
Inne i dig öppnar sig valv bakom valv oändligt.
Du blir aldrig färdig, och det är som det skall."
Jag var blind av tårar
och föstes ut på den solsjudande piazzan
tillsammans med Mr och Mrs Jones, Herr Tanaka och
Signora Sabatini
och inne i dem alla öppnade sig valv bakom valv oändligt.
BWV 653 An Wasserflüssen Babylon
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 654 Schmücke dich, o liebe Seele
Ton Koopman, orgel
Hvis livet noensinde fratar deg Håpet og Troen, så vil denne Koral alene bringe deg det hele påny.
- Robert Schumann (sagt om koralforspillet Schmücke dich, o liebe Seele)
BWV 655 Trio super Herr Jesu Christ, dich zu uns wend
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 656 O Lamm Gottes unschuldig
Wolfgang Zerer, orgel
BWV 657 Nun danket Alle Gott
Peter Kofler, orgel
BWV 658 Von Gott will ich nicht lassen
Reitze Smits, orgel
BWV 659 Nun komm' der Heiden Heiland
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 660 Trio super Nun komm' der Heiden Heiland
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 661 Nun komm' der Heiden Heiland
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 662 Allein Gott in der Höh' sei Ehr
Reitze Smits, orgel
BWV 663 Allein Gott in der Höh' sei Ehr
Reitze Smits, orgel
BWV 664 Trio super Allein Gott in der Höh' sei Ehr
Reitze Smits, orgel
BWV 665 Jesus Christus, unser Heiland
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 666 Jesus Christus, unser Heiland
Leo van Doeselaar, orgel
BWV 667 Komm, Gott, Schöpfer, Heiliger Geist
Reitze Smits, orgel
BWV 668 Vor deinen Thron tret' ich hiermit
Ton Koopman, orgel
Det finnes også en vakker myte rundt den siste koralen, «Vor deinen Thron tret ich hiermit». Historien forteller at den blinde Bach dikterte den fra dødsleiet. Om fortellingen er helt sann vet ingen, men musikken bærer virkelig følelsen av et siste lys. Ingen virtuos oppvisning. Bare klarhet, fred og overgivelse.