Bach i herregårdslandskapet ved Værne kloster - og en sprudlende morgenkonsert på låven med fiolin og akkordeon

21.07.2021

Bachs partita nr. 3 i E-dur BWV 1006 - Lørdag 4. september kl. 11.00 på Carlberg gård 

Terje Moe Hansen - fiolin / Frode Haltli - akkordeon / Erik Grønner - tekst og lesning

Sonater og partitaer BWV 1001 - 1006 «Sei Solo. a Violino senza Basso accompagnato» er seks verk av Johann Sebastian Bach for fiolin solo uten akkompagnement. Hele samlingen blir presentert på én dag, med seks ulike solister, hvorav tre av dem fremføres i duoformat, og seks forfattere skriver en tekst og leser på konsertene - på seks forskjellige steder. Som første konsert i rekken av seks, blir denne i det vakre herregårdslandskapet ved Værne kloster og på gården Carlberg hvor historien sitter i veggene - og gården har utviklet seg til en besøks- og kulturgård med flere bruksområder. Konserten blir på selve låven, som nærmest er en "katedral" med stor takhøyde og søyler som bærer konstruksjonen. Det blir enkel kaffeservering med noget attåt fra kl. 10.00 før konserten.

Et unikt prosjekt - Once in a lifetime - Billettlenke

Terje Moe Hansen har sin utdannelse fra Østlandets musikkonservatorium og viderutdannelse og privatstudier i København og London. Han hadde sin solistdebut i Universitetets aula i Oslo i 1984.

Hans DVD-innspilling, Stunts and Poetry er den mest nedlastede på amerikanske String Magazine sin nettside. Hans nyskapende metode er presentert i bøkene A Modern Approach to Violin Virtuosity (Warner) og The Geometric All Interval System. Bokprosjektene og hans nye metode har vært en internasjonal døråpner. Han gjester nå jevnlig verdens ledende høgskoler og universiteter, senest Michigan State University, Guildhall School of Music, København-konservatoriet, og andre. Terje Moe Hansen er portrettert i ledende internasjonale musikktidsskrifter som The Strad.

Som fiolinist har han turnert i Europa, U.S.A. og Asia. Han er den første som har virket som permanent professor i Norge, Sverige og Danmark samtidig. Hans pedagogiske resultater har vakt internasjonal oppsikt. Han står bak mer enn 30 profesjonelle orkestermusikere og internasjonale prisvinnere. Flere har besatt ledende stillinger i orkestre som Stockholm-filharmonien, Oslo-filharmonien, Kringkastingsorkesteret, Trondheim Symfoniorkester, Den Norske Opera, det Danske Kapel og andre. Han har førsteprisvinnere i alle klasser i alle nasjonale musikkonkurranser for unge talenter. Han har som lærer vært representert med solister med alle norske profesionelle orkestre. Han er utnevnt som kunstnerisk leder for en av Asias fremste musikkfestivaler Extensya Festival.

Hans nye komposisjoner er basert på nye extended techniques, nye klangfarger og en drømmelignende poesi. Komposisjonene regnes som noe av fiolinlitteraturens teknisk mest krevende. Han er invitert til komposisjonsklasser i USA og Europa for mesterklasser og presentasjon av nye spilleteknikker for fiolin.

______________________________________________________________________________________

Frode Haltli began playing the accordion at the age of seven. As a child he played folk music but soon moved into different forms. Playing music by composers such as Pietr Fiala, Per Nørgård, Arne Nordheim as well as classical music, he swiftly developed exceptional instrumental skills alongside a deep understanding of new music.

In his early years he won numerous national contests, raising interest in and appreciation of the accordion to unprecedented heights. Haltli studied at the Norwegian State Academy of Music with prof. Jon Faukstad, then at the Royal Danish Music Conservatory in Copenhagen with Geir Draugsvoll and James Crabb, graduating in 2000. In 2001 the Norwegian Concert Institute named him Young Soloist Of The Year, he was also placed second in the International Gaudeamus Interpreters Competition 1999 in the Netherlands.

Concerts throughout Europe as well as several other parts of the world, including the USA, Canada and Asia, raised awareness still further. Directing his career into explorations of new music, he became associated with like-minded musicians mainly in Europe where the development of adventurous forms has grown throughout recent years.

Haltli has established links with several composers, notably Maja Solveig Kjelstrup Ratkje who is one of several who have written especially for him; others include Bent Sørensen, Rolf Wallin, Atli Ingólfsson, Hans Abrahamsen, Jo Kondo and Sam Hayden. He has also worked as a composer himself, making music for theatre plays, the commissioned work 'The Border Woods' (Osa Festival 2015), and together with Maja S.K. Ratkje he composed the music for Elifriede Jelinek's 'NEID' (Bayerischer Rundfunk 2011).

Haltli has a broad repertoire of contemporary classical works, including several concertos for the accordion, appearing with string orchestras, sinfoniettas and symphonic orchestras world wide. He has also cooperated with several string quartets.

His debut CD 'Looking on Darkness' was released on the prestiguos German record label ECM in 2002. It was very well recieved, Hilary Finch in the BBC Music Magazine wrote: 'Still in his twenties, the young Norwegian accordionist Frode Haltli is clearly a performer of comparable gifts and imagination, whose astonishing virtuosity has inspired many Scandinavian composers. This debut solo presents five challenging new works which explore the furthest sonic regions of the instrument.'

Haltli released 'Arne Nordheim Complete Accordion Works' (Simax 2012) to great critical acclaim, followed by 'Vagabonde Blu' (Hubro 2014), a live solo recording from the Emanuel Vigeland Mausoleum featuring works by Salvatore Sciarrino, Aldo Clementi and Arne Nordheim. On the album 'Air' (ECM 2016) he recorded music for accordion and strings by Hans Abrahamsen and Bent Sørensen with the Arditti Quartet and the Trondheim Soloists. On his 2007 recording 'Passing Images' (ECM), Haltli is joined by trumpeter Arve Henriksen, viola player Garth Knox, and vocalist Maja Solveig Kjelstrup Ratkje, for a selection of lyrical explorations of folk themes couched in the form of contemporary improvised music. This is developed further on the albums 'Avant Folk' (Hubro 2018) and 'Border Woods' (Hubro 2019), which both features Haltli's own music based inspiration from traditional music as well as improvisation and more experimental music. In 2020 he released a lockdown single and music video with his Avant Folk ensemble, entitled 'Quarantine Quilt' (Hubro), as well as the triple digital album 'Selected Solo Works, Vol. 1-2' (SMP) with works from composers Edison Denisov, James Dillon, Leif Kayser, Rolf Wallin, Maja S.K. Ratkje, Ørjan Matre, Robert HP Platz and Magnar Åm.


I got my first violin lesson at 19. After three months of intense study, I was accepted as a full time student at the Academy of Music in Oslo. I have to say that the level for acceptance is much higher today. In [those] months, I was practicing around the clock. I remember my parents reaction, and they were afraid of my fanatic behavior.

Terje Moe Hansen

Bach renskrev manuskriptet i 1720 under sin tid som kapellmester i Köthen, samme år som Moss ble Norges 12 by - og slik var by og verk 300 år i 2020.

Man går ut i fra at at i det minste noen av stykkene stammer fra tidlige versjoner som ble skrevet i Weimar, mellom 1708 og 1717. Stilkritiske analyser viser at alle komposisjonene ble skrevet mellom 1714 og 1720 og tilslutt renskrevet og samlet i et hefte.

Partita nr. 3 BWV 1006 har en kjent og ikonisk åpningssats: Prelude, her spilt av Midori

Hva tenker TwoSet Violin på når de øver opp sin stamina sittende løst inntil veggen med samme Prelude fra partita nr. 3. Hvem av gutta holder lengst ut.........?? 

Forfatter Erik Grønner

Erik Grønner er født i 1957. Han vokste opp i Moss og hadde i ung alder pløyd gjennom samtlige utgivelser av Hardy-guttene, den ensomme rytter, Stompa og Far til fire. Han begikk sine første litterære prestasjoner som redaktør for russeavisen. Etter et år i Nord-Norge, så langt nede på rangstigen i militæret det var mulig å komme, 4. geværmann, reiste han til Sveits og startet på studier ved ETH i Zürich. Den norske studentkolonien i byen var på dette tidspunkt betydelig. Erik ble raskt redaktør for studentavisen Tryn og bibliotekar, som riktignok var en fordekt tittel for diskjockey, på roklubben Nordiska. Ved siden av festlige lag og skikjøring i alpene fullendte han studiene som bygningsingeniør. Innimellom hadde han også fylt opp et stort antall skissebøker med blyanttegninger og lest det meste av Heinrich Böll, Günter Grass og Siegfried Lenz.

Det bar videre til London i 1984 og en traineestilling hos Brown & Root i Wimbledon der han var lykkelig over å få byttet ut sveitsernes totale mangel på humor med britenes overflod av det samme. Den litterære reisen fortsatte til John Irving, Salman Rushdie og John Le Carre, among others.

Vel hjemme i Norge et drøyt år senere startet han sin ingeniørkarriere hos Dr. techn Olav Olsen, kjent som geniolsen i bransjen, og en foregangsbedrift på offshore betongkonstruksjoner. Etter noen år fikk han ansvar for å utvikle nye forretningsområder på land noe som resulterte i en flerbrukshall med vippetribuner som ga OL- utbyggerne på Lillehammer hodebry siden de ville spare alt for mange kroner.

I 1989 flyttet han fra Oslo til Larkollen med Trine og lille Oscar på et snaut år med et flyttelass som nå også rommet romaner av Klas Østergren, Ib Michael og Øystein Lønn. Pendling i 2cv var såpass utfordrende at han på et tidspunkt fikk jobb ved Kværner Eureka i Moss. Han var på dette tidspunkt formann i Moss Filmklubb etter å ha slukt alt det som fantes av smale filmer fra Frankrike og Italia helt siden studietiden i Zürich.

Etter bl. annet å hatt ansvar for store broprosjekter bar det til Egersund og offshoreverftet der, med hele familien som nå også innbefattet datteren Gertie og airdalesterrieren Terrie (som for øvrig utfører en heltedåd i klima X). I 1996 bar det til Kværner Rosenberg og Stavanger (byen der handlingen i Brent B foregår), omtrent samtidig med at han kom seg opp av sofaen og begynte å løpe.

Sommeren 1999 bar det hjemover til et karrieremessig skifte fra en stor virksomhet til Hesselberg Bygg i Moss, omtrent samtidig med at han for første gang klarte å løpe rundt Stokkavann under 40 minutter. Tilbake i Larkollen var det jobbing med å utvikle virksomheten i Moss, å starte på en golfkarriere som aldri kunne føre til noe annet enn en sving som selv en mor ville gråte av, samt å overta formannsvervet i Larkollen Tennisklubb ( som spiller en stor rolle i En mann, en bro og Felicia Wang). Minstemann Wille så dagens lys omtrent samtidig med at Erik begynte med noe så naturstridig som å gå langdistanseløp på ski, når en er bosatt på sommerparadiset Larkollen.

Det store skiftet i tilværelsen skjedde i begynnelsen av 2006 da han søkte opptak i Møllebyen Skriveforum i Moss ledet av forfatteren Atle Næss og poeten Hanne Bramnes. På et tidspunkt presenterte han første kapittel av Brent B for skrivegruppen, der kommentarene varierte fra full slakt til - dette er en lesefest. Oppildnet av det siste leverte han manus til Gyldendal og ble antatt for utgivelse høsten 2007.

Siden har det gått slag i slag med utgivelser ; Klima X i 2009, Easy Raiders 2011, og En bro, en Mann og Felicia Wang i 2014. Han har prøvd ut forlagsbransjen grundigere enn de fleste, og er svært fornøyd med å ha innledet et samarbeid med Tigerforlaget om sitt siste prosjekt, det som ligger hans hjerte aller nærmest så langt i forfatterkarrieren, en fortelling om et skipsverft ved Oslofjorden. 


Carlberg gård, en perle i kulturlandskapet ved Værne kloster 

Carlberg Gaard ble etablert som eget gårdsbruk i 1839.

Det var Carl Sibbern som overtok en tredjedel av Værne kloster etter sin far, statsråd Valentin C. W. Sibbern.

Gården ligger nord for Værne, inntil "berget" og fikk dermed navnet Carlberg. Eiendommen ligger vakkert til i et særpreget herregårdslandskap med høyreiste eiketrær og flotte alleer.

Her finnes også en fredet edelløvskog, Bogslunden. Dette er Norges første fredede edelløvskogreservat. Eiendommen er

på 1400 mål, hvorav ca. 900 mål er dyrket jord. Ekholtbruket Golfbane på ca. 70 mål ligger også under eiendommen.


Arena, Moss kirke- og kultursenter i samarbeid med Moss 2020 / House of Foundation / Moss bibliotek / Moss by- og industrimuseum - og med støtte fra Norsk kulturråd og Moss 2020