Bachs Goldbergvariasjoner fra Clavierübung IV

26.11.2021

Fire perspektiver på tidenes største, lengste og mest krevende klaververk

Først, noen knusktørre fakta:

To år etter tredje del av Clavierübung skrev Bach en syklus med 30 variasjoner over den 32 takters lange basslinjen til en arie for et to manualers cembalo; dette verket er i dag kjent under navnet Goldbergvariasjonene (BWV 988). Bach publiserte syklusen samme år under tittelen:

"Clavier Übung / bestehend / in einer / ARIA / mit verschiedenen Veraenderungen / vors Clavicimbal / mit 2 Manualen. / Denen Liebhabern zur Gemüths-/ Ergetzung verfertiget / von / Johann Sebastian Bach / Königl. Pohl. u. Churf. Saechs. Hoff/Compositeur, Capellmeister, u. Directore / Chori Musici in Leipzig. / Nürnberg in Verlegung / Balthasar Schmids."

Verket åpner med den sterkt ornamenterte arien før tretti stilistisk svært ulike satser følger før arien blir gjentatt uforandret. I likhet med i del I (åpningssatsen av Partita IV), markerer også her en fransk ouverture begynnelsen på andre del (variasjon 16).

Kilde. Wikipedia

Det er tradisjon og har vært det i mange år. Hver søndag kveld lager jeg meg en kanne kaffe, setter vestlandslefse i bløt, og finner frem Bachs Goldbergvariasjoner. Det er 30 stykker av dem, de varer noen minutter hver, så sammen med ariaen som er utgangspunktet for variasjonene og som starter og avslutter seansen, blir det 32 spor og en god time. Det er noe av den vakreste og mest avslappende musikken som finnes.

Les hele teksten fra "En helt grei blogg" av bloggskribent som skriver under med esalen

Slike tradisjoner for å lytte til dette enestående mesterverket er kult, og "Goldberg" er musikk som kan og bør lyttes til ofte og regelmessig. En kaffekanne for å holde seg sharp tvers i gjennom er bra ide, eller hva med å tenne kandelabre og fylle glasset med rødt. Det er uansett en meditativ rus å sette seg i en konsentrert og oppmerksom tilstand og la Bachs enorme variasjonsverk fylle hver fiber og nerve. 

Det er enormt mange innspillinger som er gull verdt å høre på. Glenn Goulds er selvfølgelig den mest berømte - og en som bør være referanse for de fleste. 

I Moss kirke har vi startet med en tradisjon for fremførelser av verket på "Palmelørdagsaften" kl 15 som en gratis konsert og innledning på påskehøytiden og den stille uke. Verket har hele spektret av menneskelige følelser i seg, og alt fra pasjon til oppstandelse ligger i verkets natur og uttrykk.

The Marlon Brando of the piano

Glenn Gould skal ha en stor ære for at verket har blomstret opp i popularitet, etter de legendariske innspillingene fra 1955 og 1981 som markerer start og slutt på hans kunstnerskap.

Mange berømte pianister har spilt Goldbergvariasjonene, men Glenn Goulds navn blir i spesiell grad assosiert med verket, etter hans grensesprengende innspilling fra 1955. Ekstremt fort, ekstremt presist. Hans store styrke var å få den intrikate veven av stemmer til å bli gjennomsiktig. Spillet hans var like glassklart som det var nevrotisk, det hadde en slags ugifthet over seg. Dette fine ordet får rød strek på min datamaskin, men det får ikke hjelpe. Goulds spill utstrålte en ensomhet som fortsatt gjør inntrykk.

- Tore Hegdahl, Vårt Land

Bachs Goldbervariasjoner i tykt og tynt

Slik er overskriften i Vårt Land over to nye innspillinger som skiller seg ut - i den grad at kritiker Tore Hegdahl skriver videre "Stjernepianist Lang Lang overrasker i Bachs polyfoni, og russiske Pavel Kolesnikov gir deg en versjon du garantert ikke har hørt maken til."

Den klassiske musikkens svar på Michael Jackson

Nok en smashing formulering av kritiker Tore Hegdahl om Lang Lang, og mer kommer om hans versjon av Goldberg:

Men nå er det altså Lang Lang, den klassiske musikkens svar på Michael Jackson, en elsket musiker som er blitt hilst med mye skepsis fra oss puritanere. Han har da også ofte hatt noe visst keitete i omgangen med musikken. Goldbergvariasjonene har han spilt siden tenårene, men offentlig først nå. Det som overrasker mest i hans Bach, er evnen han har til å skille stemmene fra hverandre. Hver tredje variasjon er nemlig en sinnrik konstruksjon hvor to stemmer synger i kanon med hverandre (på stadig nye måter), akkompagnert av en basstemme. Å spille slik at dette blir gjennomsiktig, slik at man hører alle tre stemmene, det er kunsten. Her var det Gould eksellerte, og her er også Lang forbausende god, selv om han pianistisk er så langt unna Gould som det går an å komme.

- Tore Hegdahl, Vårt Land

Fenomenet Lang Lang ble på en merkelig måte litt borte fra rampelyset, og det var av en helt klar grunn. I tre år gikk han inn i et studium av Bach og ikke minst hans Goldbergvariasjoner. I denne perioden spilte han ikke konserter, han gikk i dybden på tidenes største klaververk og tidenes største komponist.

En dokumentarfilm finnes som tar seerne med på en reise inn i denne prosessen fram til en endelig fremførelse i Thomaskirken i Leipzig - som det er en lenke til under. Underveis i dokumentaren oppsøker han sin gamle lærer i Kina, han gjennomfører egne workshop med mentoren og cembalisten Andreas Staier, Han blir med dirigenten og pianisten Christoph Eschenbach hjem etter en konsert sammen og spiller gjennom hele verket for sin gode venn og mentor. Han har med seg impulser fra samarbeidet med Nikolaus Harnoncourt, som fortalte at han måtte være helt fri i den innledende satsen Aria, og på et punkt i denne spille som om han var helt alene i denne verden. Lang Lang har fullført en gammel drøm om å spille inn dette verket, og Deutsche Grammophon utgir både studioinnspillingen i Berlin og live-opptaket fra Thomaskirken.

I think that music has the most healing power. Music connects our hearts and heal our feelings. And I think particularly at these time Bach's music soothes the madness of our world.... it become more silent. When you have a piece by Bach it will stop you to feel despair. You will have time to reflect on the right decisions for us, for you and your family. In this way, Bach's music always unit peoples heart.

- Lang Lang

Lang Lang og fra hans første fremførelse:

Lang Lang og fra liveopptaket som ble gjort i Thomaskirken i Leipzig:

Lang Langs fremføring av Goldbergvariasjonene i Thomaskirken i Leipzig

Han er som et ekorn over tangentene

Igjen bruker Tore Hegdahl formuleringer på et spill helt annerledes enn Lang Lang i den andre versjonen av nyere dato. Det låter fjærlett av den russiske pianisten Pavel Kolesnikov, og det hverken hamres eller pepres inn med Kalashnikov - for å bruke et fristene ......men banalt ordspill.

Pavel Kolesnikov er født i 1989, og har gjort seg bemerket som en lavmælt pianist som aldri flekser muskler. I Bach kommer denne tilnærmingen virkelig til sin rett. Motsatt Lang Lang er han best i de raske partiene som det er så mange av i verket. Jo fortere det går, desto svakere og mer lekent spiller han. Han er som et ekorn over tangentene. Jeg skulle ønske jeg kunne vise deg det. Slik tradisjonen er, krydrer han musikken med triller og utsmykninger etter eget hode. Og trillene er så crispy at selv den innledende Ariaen høres ut som en popcorn-kjele enkelte steder. Rett som det er bremser han opp, som for å tenke seg om, for eksempel i variasjonene 8 og 17. Musiseringen er svært luftig. Variasjon 23 helt fantastisk, så fri.

- Tore Hegdahl, Vårt Land

Trykk HER for å lese hele artikkelen i Vårt Land skrevet av kritiker Tore Hegdahl.

Trykk på bildet og hør podcasten "Bachs älskade Goldbergvariationer" fra Mästerverken i P2

Kanske skrevs den för en greve som hade svårt att sova, kanske är det en myt. Men Bachs Goldbergvariationer från 1741 är en riktig klassiker som hörs i filmer och tolkas på så väl dragspel som elgitarr.

NEVER SLEEP AGAIN

The 'Goldberg Variations' as an exercise in restraint.

The legend surrounding these variations is such a nice one. Count Hermann Karl von Keyserlinck was having trouble sleeping and asked Bach for some pleasant music to pass the time, to be played by Keyserlinck's harpsichord prodigy Johann Gottlieb Goldberg. 

All of Bach

Tiden er kommet for den hele versjonen av Goldbergvariasjonene for instrumentet det ble skrevet for. Det er en versjon for All of Bach med cembalisten Jean Rondeau. Først ligger det en introduksjon av verket og Jean Rondeau sitt perspektiv inn i mysteriet og hemmelighetene rundt mesterverket. 

En ode til stillheten - 

THE
GOLDBERG
VARIATIONS

Jean Rondeau i Oslo 25. juni

Med sin blendende teknikk og nyskapende tilnærming regnes Jean Rondeau som en av verdens fremste tolkere av barokkmusikken. Når han spiller Goldbergvariasjonene i Operaen, gjør han det på instrumentet verket originalt ble skapt for: cembaloet.

You are watching the 'Goldberg Variations' performed at Concertgebouw Brugge. The art institution, opened in 2002, was designed by the Ghent firm of architects Robbrecht en Daem. Besides the Concertzaal, which seats 1,289, it comprises the more intimate Kamermuziekzaal, inspired in part by the London Globe and the Guggenheim Museum in New York. It can seat 340 people in the performing space or on a small balcony on the 'spiral'. The recording followed a concert by Jean Rondeau at the annual Bach Academy Bruges.

Trykk på bildet for å høre og se Goldbergvariasjonene + ekstra infomateriale!