Bachs seks engelske suiter
Engelske suiter, BWV 806–811 er seks store suiter for cembalo (eller klaver), skrevet trolig mellom 1715 og 1720. Til tross for navnet er det usikkert hvorfor de kalles «engelske» – kanskje fordi de ble skrevet for en engelsk adelsmann eller fordi de var inspirert av engelsk smak. Suitene er blant Bachs mest storslåtte og virtuose klaververker, der fransk eleganse, italiensk briljans og tysk kontrapunkt smelter sammen til en enhet. Hver suite åpner med et omfattende preludium før de tradisjonelle dansesatsene følger: allemande, courante, sarabande, en eller to galanterier (gavotte, bourrée, passepied eller menuett) og en livlig gigue.
Engelsk suite nr 1 BWV 806 A-dur / Aline Zylberajch
Den første engelske suiten er lys, ungdommelig og energisk. Det store preludiet er fullt av liv og driv, mens de etterfølgende dansene kombinerer eleganse med rytmisk vitalitet. Sarabanden er varm og uttrykksfull, og giguen avslutter verket med sprudlende glede.
Engelsk suite nr 2 BWV 807 a-moll / Bertrand Cuiller
Denne suiten har et mer alvorlig og ettertenksomt preg. Preludiet er dramatisk og rikt på kontraster, mens sarabanden rommer en dyp inderlighet. De livlige bourréene skaper et lystig avbrekk før den virtuose giguen avslutter med kraft og intensitet.
Engelsk suite nr 3 BWV 808 g-moll / Pierre Hantaï
Den tredje suiten regnes ofte som en av de mest dramatiske. Preludiet har nærmest konsertpreg med raske løp og markante kontraster. Sarabanden er blant Bachs mest gripende langsomme satser, mens gavottene og giguen balanserer mørke og livskraft.
Engelsk suite nr 4 BWV 809 F-dur / Siebe Henstra
Her møter vi Bach på sitt mest strålende og optimistiske. Det praktfulle preludiet er rikt utformet og fylt av energi. Sarabanden utstråler ro og verdighet, mens menuettene og den avsluttende giguen preges av letthet, eleganse og dansende overskudd.
Engelsk suite nr 5 BWV 810 e-moll / Pierre Hantaï
Den femte suiten har en mørkere og mer kontemplativ karakter. Preludiet er dramatisk og virtuost, med sterke følelsesmessige spenninger. Passepied-satsene tilfører letthet, men helhetsinntrykket er alvorlig og dypt reflekterende. Giguen avslutter med imponerende kontrapunktisk energi.
Engelsk suite nr 6 BWV 811 d-moll / Pierre Hantaï
Den siste og mest omfattende av de engelske suitene er et mesterverk i både omfang og uttrykk. Preludiet er monumentalt og nærmest orkestralt i sin kraft. Den gripende sarabanden står som verkets emosjonelle sentrum, mens gavottene og den virtuose giguen leder frem til en storslått avslutning.