Bachs tre gambesonater BWV 1027–1029 - og kjærligheten til et instrument 

Gamben som instrument gikk ut på dato omtrent på Bachs tid. Celloen med sin langt rikere og bærende klang tok over. Men fram til da har gamben spilt en viktig rolle i musikkhistorien. Til tider var det et populært nærmest folkelig instrument som omtrent gitaren er i dag. Det fortelles at den tids leiesoldater dro i krigen med gamben over ryggen. Den var en velkommen følgesvenn om kveldene da man samlet seg for å fortelle historier og deklamere sanger og dikt. 

How a Movie Helped Fuel a Viola da Gamba Revival

Film can set fashions (would trench coats have been as popular without Bogart?), send viewers shopping (see: action figures and trading cards) and popularize all sorts of music (the song "Ghostbusters" topped the charts).

But could it really help spur the recent revival of French Baroque music, and fuel the renewed interest in the viola da gamba, an instrument that had been rare since the 18th century?

It may sound improbable, but the 1991 Alain Corneau film "Tous les Matins du Monde," starring Gérard Depardieu and featuring a soundtrack by the Catalan viol master Jordi Savall, did just that — in ways that continue to resonate more than a quarter of a century later.

"Better than sex?"

The film was a phenomenon, racking up awards and drawing audiences around the globe. Its Louis XIV-era soundtrack scaled the charts in France, where it outsold all but Michael Jackson. And on the weekend of the film's United States release, the album, featuring music by the Baroque composers Lully, Sainte-Colombe and Marais, sold more copies than Madonna's "Erotica" at some New York stores, prompting one newspaper to ask: "Better than sex?"

By Michael Cooper, The New York Times

Instrumentet som er nærest den menneskelige stemme 

I floraen av de nye protagonistene

BACH - TRE SONATER

Gambesonatene er tre mye spilte sonater for viola da gamba og cembalo (BWV 1027–1029) av Johann Sebastian Bach.

Sonatene har ingen stilistisk tilknytning til den samtidige franske gambekulturen (for eksempel Antoine Forqueray, Sainte-Colombe, Marin Marais) som kjennetegnes av virtuos ornamentikk og høyt utviklet akkordspill. Sannsynligvis er ikke disse sonatene opprinnelig skrevet for gambe.

I dag spilles komposisjonene blant annet på cello, bratsj og kontrabass, men på disse instrumentene ligger musikken enten veldig lavt eller høyt.

De tre sonatene er satt nesten helt kontrapunktisk, det vil si at gambisten og hver av cembalistens hender er likeberettiget i en trestemmig sats. Bare på begynnelsen av andre sonates tredje sats og ved begynnelsen på tredje sonates første sats finnes det generalbassbesifring.

Smaksprøver fra de tre sonatene:

Sonate i G-dur BWV 1027 

Mieneke van der Velden, viola da gamba // Emmanuel Frankenberg, cembal0

• Adagio 12/8 G-dur
• Allegro ma non tanto 3/4 G-dur
• Andante c e-moll
• Allegro Moderato ¢ G-dur

Sontaten finnes også i en versjon for to tverrfløyter og continuo (BWV 1039, også den i G-dur); Bach oktaverte den andre fløytens stemme og gav den til gamben. Den tredje satsen er en bemerkelsesverdig harmonistudie; begge de hurtige satsene er fuger, henholdsvis fugati

Sonate i D-dur BWV 1028 

Mieneke van der Velden, viola da gamba // Benjamin Alard, cembalo

• Adagio 3/4 D-dur
• Allegro 2/4 D-dur
• Andante 12/8 h-moll
• Allegro 6/8 D-dur

Den tredje satsen er siziliano som blir mer og mer harmonisk vidtfavnende. Avslutningssatsen er en fuge med to temaer som de to instrumentene stadig bytter på; den inneholder svært moderne konsertante elementer – framfor alt har begge instrumentene hver sin stort anlagte virtuose kadens. Dersom det finnes en opprinnelig versjon for andre instrumenter må Bach ha omarbeidet den vesentlig.

Sonate i g-moll BWV 1029 

Martin Jantzen, viola da gamba  // Flóra Fábri, cembalo

• Vivace c g-moll
• Adagio 3/2 B-dur
• Allegro 6/8 g-moll

Hele oppbyggingen og flere detaljer minner tydelig om konsertformen og det formodes at sonatene er en bearbeidet konsert, sannsynligvis for to fløyter. Unisonotemaet i første sats bringer tankene til tredje Brandenburgerkonsert; soliene spiller et eget kontrasterende tema mot det. Den enkle bass-stemmen i midtsatsen er harmonisk ukomplisert og nesten arkaisk, og over den spiller de to overstemmene en uttrykksfull og forslagspreget vekselsang. Sluttsatsen er en fuge med en langt mellomspill med et overraskende og tydelig kontrasterende andre tema cantabile – noe som får satsen til å virke svært «moderne», stedvis nesten som et verk fra neste generasjon.

Verkomtaler: Wikipedia

BONUS: