Dirigent Jos van Veldhoven legger ingen fingre imellom: "Cantata 102 is actually a horrendous cantata”
Kantate BWV 102 Herr, deine Augen sehen nach dem Glauben
Kantate for 10 søndag etter treenighet er et musikalsk mesterverk godt nok til å studeres og lyttes til, mens teksten tar oss ut i et landskap som knapt kan kalles en piknik i parken. Den røsker godt i menneskets mulige dårskap og svikefullhet.
Kantaten er fra tredje årssyklus i Leipzig og ble første gang fremført 25. august i 1725. Åpningssatsen har store dimensjoner med intrikate partier for kor og orkester - og et fugetema som setter seg fort og kan bli vrien å få ut av hodet når man først har fått den inn.
Denne satsen ble senere til Kyriesatsen i hans korte messe i g-moll. Tredje og femte satsen ble senere brukt i hans korte messe i F-dur. Forøvrig er Bachs fire korte messer undervurdert og mangelfullt fremført, de bør være blant Bachs hyppigste i konsertprogrammene.
Trykk på bildet for å se & høre kantaten - og få tilgang til bakgrunnsinfo
Teksten er ganske pessimistisk på menneskets vegne, vi manes til tro og bot for vårt svikefulle liv. Den har tilsynelatende lite med evangelieteksten denne dagen som handler hvordan Jesus driver ut pengevekslerne fra templet i Jerusalem, slik det står skrevet i Lukas kapittel 19:
" Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. 46 Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» 47 Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. 48 Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham."
Lukas 19, 45-48
Kanskje er menneskets svikefulle bruk av templet en mulig sammenkobling med kantatens tekst, det får bli opp til hva den enkelte kan gruble videre på.
En mulig kontekstuell tolkning inn i vår tid i et større perspektiv, er at menneskehetens hang til rasisme og ekstremisme slår så nådeløst tilbake på menneskeheten med full kraft, menneskets fråtsing og overforbruk av jordens ressurser slår like nådeløst tilbake med fattigdom, naturkatastrofer og ekstremvær.
Langs disse to tragiske og mildest talt kontraproduktive linjer i historien, setter vi hele eksistensgrunnlaget på spill. Vi blir vitne til dette i stadig stigende grad - skriften er for lengst skrevet på veggen - men handlingslammelsen og apatien som i alt for stor grad er rådende, gir voldsomme konsekvenser - ikke minst for kommende generasjoner.
Alvoret og kvaliteten i musikken er en kilde til å nærme seg dette tekstlige universet - og dypdykk inn i dette enestående verket vil uansett gjøre inntrykk.
Hvor er det bildet som
Gud engang i oss preget,
når vår forkjærte vilje
bort fra ham har steget?
Hvor er vel kraften av hans ord
når av forbedring
ei i hjertet finnes spor?2. Resitativ bass: Wo ist das Ebenbild
Chorus: Herr, deine Augen sehen nach dem Glauben
Recitative (bass): Wo ist das Ebenbild, das Gott uns eingepräget
Aria (alto): Weh der Seele, die den Schaden nicht mehr kennt
Arioso (bass): Verachtest du den Reichtum seiner GnadeParte seconda
Aria (tenor): Erschrecke doch, du allzu sichre Seele
Recitative (alto): Beim Warten ist Gefahr
Chorale: Heut lebst du, heut bekehre dich