Emmausvandrernes bønn "Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller" - historien som kan hente frem smilet og forundringen.
Bachs kantate BWV 6 Bleib bei uns, denn es will Abend werden
Dagens kantate for 2. påskedag skrev Bach 1725 og ble fremført første gang dette året 2. april. Vi vet om en fremførelse til i hans tid i Leipzig. Det som er mest opplagt er sammenhengen og likheten i det musikalske uttrykket med Johannespasjonens siste sats "Ruht wohl, ihr heiligen Gebeine".
Johannespasjonen ble skrevet året før og ble urfremført i Nicolaikirken langfredag 1724. Likheten mellom slutten på pasjonen og starten på "Emmauskantaten" gir en sterk samhørighet i påskefortellingen. Vi er så og si i samme "mood" fra langfredagens siste toner i sorgens landskap til det hele våknet igjen med starten på kantaten som skildrer dagen da disiplene er forvirret over ryktene om at Jesu grav er tom - og de vandrer til Emmaus med den oppståtte Jesus uten å kjenne ham igjen.
Trykk på bildet for å høre & se kantaten og få tilgang til bakgrunnsmateriale
Om noen mener forgjeves å lete etter humor i bibelen, så ta et par runder med teksten om Emmausvandrerne fra Lukas kapittel 24:
15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.» 19 «Hva da?» spurte han. «Det med Jesus fra Nasaret», svarte de.
I det de kommer inn til byen og Jesus er i ferd med å gå en annen vei, kommer de berømte ordene som gir tittelen til dagens kantate fra Lukas 24. kapittel:
28 De nærmet seg nå den landsbyen de skulle til, og han lot som han ville dra videre. 29 Men de ba ham inntrengende: «Bli hos oss! Det lir mot kveld, og dagen heller.»
"O bli hos meg" - historien bak den kjente salmen
De fleste vil fort få en assosiasjon til en av de mest kjente salmene våre "O bli hos meg! Nå er det aftentid" skrevet av den skotske presten og salmedikteren Henry Francis Lyte på hans dødsleie i 1847. "Han hadde da sin tjeneste blant fiskere og sjøfolk i Lower Brixham, og var i en alder av 54 år sterkt plaget av tuberkolose.
I Gunnar Bonsaksens bok "Syng med - historien bak sangene" får vi denne fortellingen om tilblivelsen:
"En septemberkveld Lyte skulle ro hjem etter et besøk i en fiskerlandsby, var det mange som stod på brygga og ba ham bli: "Bli hos oss, master Lyte!" Men på den tiden av året pleide pastoren å reise sydover på rekreasjon. Og med baugen full av fisk, han hadde fått som gave, stevnet han hjemover med farvelrop som fulgte ham på veien.
Hjemme gikk han inn på arbeidsværelset og satte seg ned for å skrive. I unge år hadde han skrevet vers som var blitt prisbelønnet. Nå mintes han avskjedsordene i landsbyen, og de blandet seg med en neste likelydende hilsen i Bibelen, fra Emmausvandrerne til Jesus: "Bli hos oss, for dagen heller...""
