En av Bachs korteste, mørkeste og dramatiske kantater
Kantate BWV 90 Es reißet euch ein schrecklich Ende
BWV 90 er en av Bachs korteste, mørkeste og mest dramatiske kantater. Den ble skrevet i Leipzig i 1723, i Bachs første år som Thomaskantor, for 25. søndag etter treenighet, og ble fremført 14. november 1723.
Teksten tar utgangspunkt i dagens evangelium fra Matteus 24, der Jesus taler om verdens ende, trengselen og den kommende dommen. Her møter vi ikke den milde og trøstende Bach først og fremst, men en Bach som lar musikken bli en alvorlig advarsel: Mennesket kan ikke uten videre ta Guds nåde for gitt.
Det åpner voldsomt. Tenoren synger:
Es reißet euch ein schrecklich Ende
«En fryktelig ende river dere med seg.»
It is said that Bach's musicians had precious little rehearsal time and often sight-read their performances. If this is true, the shock they must have suffered in the dim light of an autumn morning on 14 November 1725 would have been considerable: for the wild musical flurries that the cantor had written in their parts must have struck not a few with fear of the "terrible end" awaiting not just their mortal souls but also their musical careers. And no doubt many an unsuspecting church-goer would have emerged shaken to the core and desperately regretting their last round of boozing and cards…
Musikken er nesten like urolig som ordene. Strengene driver fremover med rastløse figurer, og hele arien har noe jagende og ubønnhørlig over seg. Det er som om selve musikken ikke lar mennesket slippe unna konsekvensene av sine handlinger.
Så skjer det noe interessant. I resitativet vender Bach blikket mot Guds godhet: «Den Høyestes godhet blir ny fra dag til dag.» Men mennesket svarer med utakknemlighet. Spørsmålet blir derfor ikke bare om Gud dømmer, men hvorfor mennesket ikke lar seg bevege av den godheten det allerede har mottatt.
Den tredje satsen, bassarien So löschet im Eifer der rächende Richter, er kantatens dramatiske sentrum. Her kommer dommeren inn. Trompeten får en nærmest profetisk funksjon, som en varsling om dommens dag. Musikken er mørk, energisk og truende.
Men Bach lar ikke kantaten ende i fortvilelse. Etter den andre resitativets forsikring om at Guds øye våker over de utvalgte, kommer sluttkoralens bønn:
Leit uns mit deiner rechten Hand
«Led oss med din høyre hånd.»
Dermed forvandles dommen til bønn. Mennesket erkjenner sin sårbarhet og ber om å bli ledet, beskyttet og bevart. WordPress Blueprint
Det er kanskje det mest fascinerende ved BWV 90: den er en kantate om dommen, men ender som en bønn om nåde. Bach lar først frykten få en voldsom musikalsk virkelighet – og så lar han mennesket vende seg mot Gud.
Bach gjør musikken om til teater
BWV 90 er en av de kantatene der Bach virkelig lar musikken bli teater: ikke et teater om historiske personer, men om mennesket som står ansikt til ansikt med sitt eget liv, sin skyld, sin frykt – og til slutt sitt håp.
Kilde: Bachipedia og Bach Cantatas Website,
Trykk på bildet for å høre & se kantaten og få tilgang til mer info og bakgrunnsmateriale
1. Arie tenor: Es reisset euch ein schrecklich Ende
Es reisset euch ein schrecklich Ende,
ihr sündlichen Verächter, hin.
Der Sünden Mass ist vollgemessen,
doch euer ganz verstockter Sinn
hat seines Richters ganz vergessen.
Det venter deg en grusom ende,
du syndige forakter, blind,
ditt syndemål til randen kommer,
dog har ditt helt forstokte sinn
forglemt sin skaper og sin dommer.
2. Resitativ alt: Des Höchsten Güte
Des Höchsten Güte
wird von Tag zu Tage neu,
der Undank aber sündigt stets auf Gnade.
O, ein verzweifelt böser Schade,
so dich in dein Verderben führt.
Ach! wird dein Herze nicht gerührt,
dass Gottes Güte dich zur
wahren Busse leitet?
Sein treues Herze lässet sich
zu ungezählter Wohltat schauen:
Bald lässt er Tempel auferbauen,
bald wird die Aue zubereitet,
auf die des Wortes Manna fällt,
so dich erhält.
Jedoch, o Bosheit dieses Lebens,
die Wohltat ist an dir vergebens.
Vår Herres miskunn
er fra dag til dag dog ny,
men utakk synder stadig dog på nåde.
Å, en fortvilet, grusom skade
som fører deg til død og dom.
Akk, om du snart til sannhet kom
og Herrens nåde ledet
deg til bot og bedring.
Hans store troskap vises ved
utallige av hans eksempel:
snart lar han bygge opp sitt tempel,
snart lar han bordet sitt berede
hvor Ordets mannaføde står
som du der får.
Men dog, den ondskap som her leves,
hans godhet er mot deg forgjeves.
3. Arie bass. So löschet im Eifer
So löschet im Eifer
der rächende Richter,
den Leuchter des Wortes
zur Strafe doch aus.
Ihr müsset, o Sünder, durch euer Verschulden,
den Greuel an heiliger
Stätte erdulden,
ihr machet aus Tempel ein mörderisch Haus.
Så slukker i harme
den straffende dommer
det lys fra Guds stake
som står i Guds hus.
For deres skyld, syndere, må alle tåle
den skjensel av hellige
steder som kommer,
og legger Guds hellige tempel i grus.
4. Resitativ tenor: Doch Gottes Auge sieht
Doch Gottes Auge sieht
auf uns als Auserwählte,
und wenn kein Mensch der Feinde Menge zählte,
so schützt uns doch der Held in Israel,
es hemmt sein Arm der Feinde Lauf,
und hilft uns auf;
des Wortes Kraft wird in Gefahr
um soviel mehr erkannt und offenbar.
Dog Herrens øye ser
til oss som er hans kjære,
når fiendens hån, vi ofte måtte bære,
har Israels store helt beskyttet oss.
Hans sterke arm byr fienden tross
og hjelper o
I farens stund blir Ordet sendt,
dets store kraft blir enda mer erkjent.
5. Koral: Leit uns mit deiner rechten Hand
Leit uns mit deiner rechten Hand
und segne unser Stadt und Land;
gib uns allzeit dein heilges Wort,
behüt fürs Teufels List und Mord;
verleih ein selges Stündelein,
auf dass wir ewig bei dir sein!
Led du oss med din høyre hand
og signe både by og land;
gi alltid oss ditt gode ord,
beskytt for djevlens list og mord;
la oss engang få dø i fred
og bli hos deg i evighet!!
Kilde: Bach Cantatas Website

