En særegen solokantate i to deler som begge innleder med en sinfonia mer eller mindre som orgelkonserter
Kantate BWV 35 Geist und Seele wird verwirret
Kantaten BWV 35, er en av Bachs mer særpregede kantater. Den ble første gang fremført i Leipzig 8. september 1726, på 12. søndag etter treenighet. Teksten er skrevet av Georg Christian Lehms, og verket er spesielt ved at det er skrevet utelukkende for alt-solo, uten den normale avsluttende koralen.
Kantaten bygger på evangeliet for søndagen (helbredelsen av den døvstumme, Markus 7:31–37). Teksten understreker undringen over Guds mirakler, og den avsluttende arien viser en troendes tillit til Guds gjerning og nærvær.
31 Siden forlot han Tyros-området igjen. Han tok veien om Sidon og dro mot Galileasjøen gjennom Dekapolis-landet. 32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. 33 Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. 34 Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» 35 Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent. 36 Jesus forbød dem å fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød det, desto mer gjorde de det kjent. 37 Folk var overveldet og forundret og sa: «Alt han har gjort, er godt. Han får døve til å høre og stumme til å tale.»
Jesu mirakler forundrer folket, og ryktene går - mens Jesus selv forbyr å spre det for vinden, omtrent som han alltid ønsket å forhindre spekulasjoner om hans underfulle kraft. Det er som han motvirker det tabloide i disse hendelsene. Det stikker noe annet under som handler om nestekjærlighet og behovet for å hjelpe, mer enn sensasjonen over miraklene. Og kanskje er det som altsolisten Maarten Engeltjes sier intervjuet - å se underet i det lille som skjer, er naturens egne mirakler.
Kantaten er en av tre - skrevet i Leipzig i 1726 der alten er eneste vokalsolist, de andre er Vergnügte Ruh, beliebte Seelenlust, BWV 170, og Gott soll allein mein Herze haben, BWV 169. Det virker sannsynlig at Bach hadde en dyktig altsanger til rådighet i denne perioden - og det spekuleres også om Bach selv var tiltenkt orgelsoloen.
Trykk på bildet for å høre & se kantaten og få tilgang til mer info og bakgrunnsmateriale
Første del (Prima Parte)
1. Sinfonia
2. Arie: Geist und Seele wird verwirret
Geist und Seele wird verwirret,
wenn sie dich, mein Gott, betracht.
Denn die Wunder, so sie kennet
und das Volk mit Jauchzen nennet,
hat sie taub und stumm gemacht
Ånd og sjel blir helt forvirret,
når de, Gud, betrakter deg.
For de under som du viser
som ditt folk med jubel priser,
har så helt forstummet meg.
3. Resitativ: Ich wundre mich
Ich wundre mich, denn alles, was man sieht,
muss uns Verwund'rung geben.
Betracht' ich dich, du treuer Gottessohn,
so flieht Vernunft und auch Verstand davon.
Du machst es eben,
dass sonst ein Wunderwerk
vor dir was Schlechtes ist.
Du bist dem Namen, Tun und Amte
nach erst wunderreich,
dir ist kein Wunderding
auf dieser Erde gleich.
Den Tauben gibst du das Gehör,
den Stummen ihre Sprache wieder;
ja, was noch mehr, du öffnest auf ein Wort
die blinden Augenlider.
Dies, dies sind Wunderwerke,
und ihre Stärke
ist auch der Engel Chor
nicht mächtig auszusprechen.
Jeg undrer meg, for alt man ser på jord,
må fylle oss med undring.
Og ser jeg deg, du sanne Gud og mann,
da svinner min fornuft og min forstand.
Din makt og mynde
gjør store underverk,
kan vende ondt til godt.
Din store styrke, navn og dåd
er underbar for meg,
og intet under her
på jord kan liknes deg.
|Den døve gir du hørselssans
den stumme får sitt mål tilbake,
hva mere er, du åpner med et ord
de blindes øyne svake.
Og disse dine under
med all sin styrke
kan selv et englekor
ikke fullt lovsynge.
4. Arie: Gott hat alles wohl gemacht
Gott hat alles wohl gemacht!
Seine Liebe, seine Treu'
wird uns alle Tage neu.
Wenn uns Angst und Kummer drücket,
hat er reichen Trost geschicket,
weil er täglich für uns wacht.
Gott hat alles wohl gemacht!
Gud har allting gjort så vel!
All hans nåde i fra sky
er for oss hver morgen ny.
Når vi angst og sorger møtte,
gav han alltid hjelp og støtte,
daglig voktet han oss selv,
Gud har allting gjort så vel!
Andre del (Secunda Parte)
5. Sinfonia
6. Resitativ: Ach, starker Gott
Ach, starker Gott,
lass mich doch dieses stets bedenken,
so kann ich dich vergnügt
in meine Seele senken.
Lass mir dein süsses Hephata
das ganz verstockte Herz erweichen;
ach! lege nur den Gnadenfinger in die Ohren,
sonst bin ich gleich verloren.
Ruhr' auch das Zungenband
mit deiner starken Hand,
damit ich diese Wunderzeichen
in heil'ger Andacht preise
und mich als Kind und Erb' erweise.
Å, sterke Gud,
la du meg alltid det betenke
så kan jeg deg fornøyd
så dypt i sjelen senke.
Gi at ditt milde «effata»
kan mitt så harde hjerte røre;
Akk, bare legg din nådens finger på mitt øre,
ellers går jeg til grunne.
Rør òg mitt tungebånd
med din sterke hånd
så jeg ditt store under kunne
med hellig andakt prise
og meg som barn og arving vise.
7. Arie: Ich wünsche mir bei Gott zu leben
Ich wünsche mir bei Gott zu leben,
ach! wäre doch die Zeit schon da,
ein fröhliches Halleluja
mit allen Engeln anzuheben.
Mein liebster Jesu, löse doch
das jammerreiche Schmerzensjoch,
und lass mich bald in deinen Händen
mein martervolles Leben enden!
Mitt ønske er hos Gud å leve,
akk, kom den stunden hvor jeg glad
et frydefullt halleluja
med englers kor lot stemmen heve.
Min kjære Jesus, gjør meg fri,
la smertens åk gå meg forbi,
og gi at snart i dine hender
mitt smertefulle livsløp ender!
Kilde: Bach Cantatas Website
This comes very clos to my own stance in life. It is difficult in the turbulent passing of time to be aware how very special everything is. How the smallest thing can be reckoned to be a miracle. In my philosophy this is not linked to a higher power but rather to nature itself. I try to interpret this: Alle was man sieht muss uns Wervundrung geben - but how we wonder is up to the individual. That´s so great about Bach: If you remove the theme "God" you´re left with an absolutely universal theme.
- Maarten Engeltjes, kontratenor og altsolist