Et ikonisk verk - som en meditasjon over døden
Kantate BWV 106 Gottes Zeit ist der aller beste Zeit (Actus Tragicus)
En gang rundt 1707, i den lille tyske byen Mühlhausen, satt en svært ung Johann Sebastian Bach og skrev musikk til en begravelse. Han var knapt i tjueårene. Ingen kunne vite at denne kantaten – "Gottes Zeit ist die allerbeste Zeit", senere kjent som Actus Tragicus – skulle bli stående som et av de mest gripende verkene i hele barokkmusikken.

Stykket begynner ikke med dramatikk. Det begynner nesten som et stille pust.
To blokkfløyter og to viola da gamba lar tonene flyte langsomt frem. Det er en sinfonia som virker tidløs, som om tiden selv beveger seg langsommere. Klangene er milde og varme, og det føles nesten som om musikken allerede befinner seg på grensen mellom denne verden og en annen.
Så kommer stemmene.
Teksten minner mennesket om noe enkelt og uunngåelig: livet har sin tid, og døden har sin tid. Bach lar musikken uttrykke dette uten frykt eller fortvilelse. I stedet høres en rolig aksept. Stemmer og instrumenter veves sammen i korte, nesten talende musikalske fraser.
Det er som om musikken selv mediterer over døden.
Et sted i midten av kantaten skjer det som er et av de vakreste øyeblikkene Bach noensinne skrev.
De mørkere tonene fra tidligere i verket avtar. Så, plutselig, stiger en stemme frem. Den synger Jesu ord til røveren på korset:
«Heute wirst du mit mir im Paradies sein.»
– «I dag skal du være med meg i paradis.»
Mens disse ordene synges , skjer noe nesten magisk i musikken. En annen stemme, altstemmen, synger samtidig koralen "Mit Fried und Freud ich fahr dahin".
Stemmenes linjer krysser hverandre stille, som to verdener som møtes. Musikken blir verken dramatisk eller triumferende. Den bare lyser.
Som lytter, føles dette øyeblikket som om tiden stopper.
Det er dette punktet som gjør at BWV 106 ofte beskrives som noe mer enn bare en kantate. Det er som en musikalsk overgang mellom liv og evighet.
Det mest forbløffende er kanskje at dette verket – med sin dybde, sin balanse og sin nesten mystiske ro – ble skrevet av en komponist som ennå ikke var blitt den store Bach verden senere skulle kjenne.
Likevel er alt allerede der, følsomheten, teologien, den musikalske intelligensen – og evnen til å gjøre de største spørsmålene i livet til stille, vakker musikk.
1. Sonatina
2 A. Kor: Gottes Zeit ist die aller beste Zeit
Gottes Zeit ist die aller beste Zeit.
«In ihm leben, weben und sind wir»,
solange er will.
In ihm sterben wir zur rechten Zeit,
wenn er will.
Herrens tid er den aller beste tid.
"Det er i ham vi lever, beveger oss og er til"
så lenge han vil.
I ham dør vi, òg, i rette tid,
når han vil.
2 B. tenor: Ach Herr, lehre uns
Ach Herr, lehre uns bedenken, dass wir sterben
müssen , auf dass wir klug werden.
"Gud, lær oss å telle våre dager
så vi kan få visdom i hjertet!"
"Gud, lær oss å telle våre dager
så vi kan få visdom i hjertet!"
2 C. Bass: Bestelle dein Haus
Bestelle dein Haus; denn du wirst sterben
und nicht lebendig bleiben!
"Få orden på ditt hus, for du skal dø
og ikke leve lenger."
2 D: Kor: Es ist der alte Bund
Es ist der alte Bund: Mensch, du musst sterben!
Sopran: Ja, komm, Herr Jesu!
Det er den gamle pakt: husk, du skal dø!
Ja, kom, vår Herre, kom!
3 A: alt: In deine Hände
In deine Hände befehl ich meinen Geist;
du hast mich erlöset, Herr, du treuer Gott.
I dine hender overgir jeg min ånd,
du er min forløser, Gud, du trofaste Gud.
3 B. alt, bass:
Bass: Heute wirst du mit mir im Paradis sein.
Alt: Mit Fried und Freud ich fahr dahin
in Gottes Willen,
getrost ist mir mein Herz und Sinn,
sanft und stille.
Wie Gott mir verheissen hat:
der Tod ist mein Schlaf worden.
I dag skal du være med meg i paradis.
Med fred og glede går jeg bort,
som Herren ville.
Mitt hjerte slår ved dødens port
jevnt og stille,
for Guds løfte står ved makt:
en slummer er den siste akt.
I dag skal du være med meg i paradis.
Med fred og glede går jeg bort,
som Herren ville.
4. Koral: Glorie, lob, Ehr
Glorie, Lob, Ehr und Herrlichkeit
sei dir, Gott Vater und Sohne bereit',
dem Heilgen Geist mit Namen!
Die göttlich Kraft
macht uns sieghaft
durch Jesum Christum, amen.
Ære, lov, pris og herlighet
skal være Gud og hans Sønn beredt
og Helligånd til sammen.
Hans guddomsord
gir kraft på jord
ved Jesus Kristus, amen.
Kilde: Bach Cantatas Website

