Sykdom som en del av barokkens livsvilkår

For mennesker på Bachs tid var sykdom langt mer nærværende enn i vår moderne verden. Epidemier, tuberkulose, kopper, pest og andre infeksjonssykdommer rammet regelmessig. Barnedødeligheten var høy, og medisinen hadde begrensede muligheter til å helbrede. Døden var ikke gjemt bort fra hverdagslivet – den var en stadig tilstedeværende nabo.

Dette preger barokkens kunst, forkynnelse og musikk. Menneskelivet ble ofte fremstilt som skjørt og truet, og kroppen som forgjengelig. Men sykdommen ble samtidig forstått på et dypere plan: Den synlige lidelsen kunne være et bilde på menneskets usynlige, åndelige tilstand.

I BWV 25 blir derfor den syke kroppen nærmest et bilde på hele menneskeheten.

Et musikalsk bilde av en syk menneskehet

Åpningskoret er et av Bachs mest slående musikalske sykdomsbilder. Instrumentasjonen er uvanlig: blant annet brukes tre blokkfløyter, som gir musikken en blek og nesten overjordisk klang.

Samtidig lar Bach koralen – Ach Herr, mich armen Sünder (mer kjent som "Herzlich tut mich verlangen")– siteres fra første tone i den instrumentelle bass-stemmen. Det er som om den enkelte troendes bønn stiger opp fra en menneskehet som er rammet av sykdom og nød.

Musikken gir inntrykk av at smerten ikke bare tilhører ett menneske. Den er universell.

Her blir kroppen nesten en allegori over verden selv: Alt er sykt, alt er såret, alt trenger helbredelse.

Sykdom og synd – en barokk metafor

Det er viktig å forstå at Bach og hans samtid ikke nødvendigvis mente at hvert enkelt menneskes sykdom var en direkte straff for en konkret synd. Sammenhengen er mer grunnleggende og teologisk.

I den lutherske forståelsen lever mennesket i en fallen verden. Synden har ikke bare moralske konsekvenser, men preger hele tilværelsen: forholdet til Gud, til andre mennesker – og til selve kroppen. Sykdom og død blir dermed tegn på verdens grunnleggende brist.

Barokkens mester Carravagio sitt spill mellom mørke og lys

Kristus som lege

I kantatens videre tekst møter vi et bilde som står sentralt i kristen tradisjon: Kristus som legen.

Mennesket erkjenner at det ikke selv kan kurere sin dypeste sykdom. Ingen menneskelig medisin kan helbrede det som skiller mennesket fra Gud. Derfor blir troen en tillit til en annen form for helbredelse.

Fra barokkens mørke til et moderne menneske

Det fascinerende ved BWV 25 er at den fortsatt kan tale sterkt til vår tid, selv om vi ikke lenger tolker sykdom på samme teologiske måte.

Vi vet i dag at sykdom har biologiske, genetiske og sosiale årsaker. Likevel bruker vi fortsatt sykdommens språk om menneskelige og samfunnsmessige tilstander: et «sykt samfunn, et «forgiftet klima», et «såret menneske» og behovet for «heling» og «forsoning».

Slik kan Bachs kantate også forstås eksistensielt. Hva er det i mennesket som ikke kan repareres med teknologi, økonomi eller medisiner? Hva er våre dypeste sår? Hva trenger et menneske for å bli helt?

BWV 25 gir ikke et enkelt svar. Men Bach lar musikken føre oss gjennom erkjennelsen av menneskelig sårbarhet – mot håpet om at det som er ødelagt, kan helbredes.

Ja – og det er kanskje noe av det mest bemerkelsesverdige ved Bach. Selv når musikken hans handler om skyld, synd, død, sykdom og fortvilelse, opplever vi sjelden at han fordømmer mennesket. Tvert imot synes han å forstå det.

Det er som om Bach alltid står på menneskets side.

Bach kjenner menneskets svakhet

Bachs teologi er streng. Tekstene han tonesetter kan være fulle av syndsbevissthet, dom og frykt. Men musikken gjør noe merkelig med disse ordene: Den gir dem menneskelig varme.

Når teksten sier:

«Es ist nichts Gesundes an meinem Leibe»
«Det finnes intet sunt i mitt legeme»

kunne Bach ha skrevet kald og ubønnhørlig musikk. I stedet hører vi en musikk som nærmest omslutter det lidende mennesket.

Det er en vesentlig forskjell mellom å si til et menneske: Du er syndig, og å si: Jeg ser at du lider.

Hos Bach synes det siste ofte å være sterkest.

Han levde selv nær døden

Bach mistet foreldrene sine som barn. Han mistet sin første kone. Han mistet mange av sine egne barn. Han levde i en tid da sykdom og død var en del av hverdagen.

Kanskje er det derfor musikken hans så ofte har denne doble bevegelsen: Han ser mørket uten å vende seg bort fra det, men han lar aldri mørket få det siste ordet.

Det er ikke en billig trøst.

Bach sier ikke at lidelsen ikke finnes. Han lar oss høre den. Han lar smerten få sin egen klang, sine dissonanser, sine sukkende melodier og sine mørke tonearter.

Men så skjer det noe: Midt i smerten åpner musikken et rom.

Et rom hvor mennesket kan puste.

Trøsten ligger ofte i selve musikken

Det kanskje mest gripende er at Bach ikke bare forteller oss om trøst. Han skaper trøst musikalsk.

En dissonans løses opp, en mørk basslinje finner veien hjem, en ensom stemme blir møtt av andre stemmer, en urolig harmonisk vandring finner hvile. Det er som om selve musikkens grammatikk sier:

Du er ikke fortapt. Det finnes en vei videre.

Dette er kanskje grunnen til at Bach også kan oppleves trøstende for mennesker som ikke deler hans kristne tro. Man behøver ikke tro på den lutherske teologien for å forstå følelsen av at musikken sier:

Jeg vet hvordan det er å være menneske.

Johann Sebastian Bach fikk 20 barn med sine to koner, Maria Barbara og Anna Magdalena. Minst 10 døde før de nådde voksen alder, og dersom man også regner sønnen Johann Gottfried Bernhard, som døde 24 år gammel, mistet Bach 11 av sine 20 barn før sin egen død.

Det er en sterk og ofte undervurdert side ved Bachs liv: Han levde i en verden der døden var en konstant del av familielivet.

Bachs barn som døde tidlig:

Johann Christoph Bach 1713 Døde ved fødselen
Maria Sophia Bach 1713 Døde etter få uker
Leopold Augustus Bach 1719 Døde ca. 1 år gammel
Christiana Sophia Henrietta Bach 1723–1726 Døde som lite barn, årsak usikker
Christian Gottlieb Bach 1725–1728 Døde 3 år gammel, årsak usikker
Ernestus Andreas Bach 1727 Døde to dager gammel
Regina Johanna Bach 1728–1733 Døde som barn, årsak usikker
Christiana Benedicta Bach 1730 Døde fire dager gammel
Christiana Dorothea Bach 1731–1732 Døde som spedbarn
Johann August Abraham Bach 1733 Døde dagen etter fødselen
Johann Gottfried Bernhard Bach 1715–1739 Døde 24 år gammel, årsaken er ikke sikkert kjent