I 1705 var Johann Sebastian Bach bare 20 år gammel og arbeidet som organist i den lille byen Arnstadt i Thüringen, Tyskland. Han hadde allerede rykte på seg som en talentfull musiker, men han søkte stadig inspirasjon og lærdom. På denne tiden var Dieterich Buxtehude, organist i Marienkirche i Lübeck, ansett som en av de fremste komponistene og organistene i Nord-Tyskland. Bach hadde hørt om hans berømte Abendmusiken — kveldskonserter i kirken — og bestemte seg for å oppleve dette med egne ører.

Bach la ut på en reise til fots, omtrent 40 mil (over 400 km), fra Arnstadt til Lübeck. Det er ikke kjent nøyaktig hvor lang tid han brukte, men det anslås at det kunne tatt ham rundt ti dager. Dette viser både hans dedikasjon og lidenskap for musikken.

En liten prat med kirkens organist Johannes Unger om denne historien, så mente han nok Bach sannsynlig hadde kortet "rusleturen" noe ved hjelp av skyss med hest og vogn der det fantes.

Fire ukers permisjon ble til fire måneder

Planen var at Bach skulle være borte i fire uker, men han ble så inspirert og oppslukt av Buxtehudes musikk og spillestil at han ble i nesten fire måneder. Han fikk høre og kanskje også spille sammen med Buxtehude, studerte hans komposisjoner og orgelteknikk, og tok med seg denne kunnskapen tilbake til Arnstadt.

Da Bach omsider kom tilbake til Arnstadt, fikk han kritikk av sine overordnede for å ha vært borte så lenge uten tillatelse. Men musikalsk sett hadde reisen hatt enorm betydning. Bachs orgelverk ble langt rikere og mer uttrykksfulle etter oppholdet i Lübeck, og Buxtehudes innflytelse kan spores i mange av hans komposisjoner.

Det sies også at Buxtehude ønsket at Bach skulle etterfølge ham som organist i Lübeck — men det kom med en betingelse: den som tok over posten, måtte gifte seg med Buxtehudes datter. Bach, i likhet med flere andre komponister (bl.a. Händel), takket nei til dette.

Johann Sebastian Bach lærte mye av sitt møte med Dieterich Buxtehude i Lübeck i 1705–1706. Selv om vi ikke har noen førstehånds beretning fra Bach selv, vet vi gjennom hans senere verk og stilutvikling hva slags impulser han kan ha fått. Her er noen av de viktigste tingene Bach sannsynligvis lærte av Buxtehude:

🎶 1. Den nordtyske orgelstilen

Buxtehude var en hovedfigur i den nordtyske orgelskolen, som var preget av:

• Fantasi og frihet i form: Preludier og toccataer begynte å ligne mer på improvisasjoner enn strengt oppbygde stykker.
• Veksling mellom frie og kontrapunktiske partier, altså mellom fritt spill og mer strengt, flerstemmig arbeid.
• Rik ornamentikk og virtuositet.

Bach tok med seg disse stiltrekkene og utviklet dem videre i sine egne orgelverker.

Verk der Buxtehudes innflytelse er særlig tydelig

Passacaglia i c-moll, BWV 582
Dette er kanskje det mest slående eksemplet. Den monumentale variasjonsformen, den dramatiske oppbygningen og den frie behandlingen av kontrapunktet har klare forbindelser til den nordtyske orgeltradisjonen. Buxtehudes passacagliaer, særlig Passacaglia i d-moll, BuxWV 161, er en viktig bakgrunn.

🎼 2. Den dramatiske og følelsesladde kirkemusikken

Buxtehude var kjent for sine Abendmusiken, gratis konserter i kirken med dramatiske kantater og oratorier som ofte inneholdt:

• Solister, kor og orkester i kombinasjon.
• Tydelig dramatisk uttrykk og emosjonell dybde.
• Bibelske og teologiske temaer tolket kunstnerisk.

Dette inspirerte Bach i hans egen utvikling som kirkekomponist — vi ser dette for eksempel i hans kantater, pasjoner og oratorier.

Verk der Buxtehudes innflytelse er særlig tydelig

BWV 4 – Christ lag in Todes Banden
Den tidlige kantaten viser en Bach som fortsatt står svært nær den nordtyske tradisjonen. Den monumentale behandlingen av koralen, den sterke kontrapunktiske veven og den dramatiske intensiteten peker mot Buxtehudes koralverk.

Også BWV 106 – Actus tragicus kan sees i dette lyset. Her finner vi en særegen kombinasjon av koral, bibeltekst, arioso og kontrapunkt – en uttrykksform som har mye til felles med den nordtyske kirkemusikken Bach hadde møtt.

Membra Jesu Nostri gir også et interessant innblikk i den musikken Johann Sebastian Bach møtte da han kom til Lübeck i 1705 for å høre Buxtehude. Bach var da 20 år gammel og hadde gått den lange veien fra Arnstadt til Lübeck for å oppleve den berømte organisten.

Membra Jesu Nostri representerer mye av det Bach kunne lære av Buxtehude: den dramatiske oppbygningen, den sterke tekstfortolkningen, vekslingen mellom solist og kor, den frie behandlingen av musikalske former og den dypt personlige religiøse uttrykksformen.

🎹 3. Den frie fantasien og det ekspressive uttrykket

Buxtehude hadde en evne til å kombinere struktur med uttrykksfull frihet, noe som gjorde musikken både intellektuell og følelsesmessig gripende. Dette er noe Bach tok til seg og senere perfeksjonerte. Buxtehudes orgelfantasi i c-moll (BuxWV 159) er et eksempel på det ekspressive og improvisatoriske som Bach lot seg inspirere av. I Bachs Toccata i F-dur, BWV 540 Her finner vi en annen side av Buxtehude-arven: det store, virtuose orgelverket med lange pedalpartier, improvisatorisk karakter og en dramatisk arkitektur. Det er musikk som nærmest virker som om den er født ut av en improvisasjon ved orgelet.

Verk der Buxtehudes innflytelse er særlig tydelig

🎵 4. Koralforspill og variasjonsteknikk

Buxtehude komponerte mange koralforspill – korte stykker basert på salmemelodier – som utviklet melodien på kreative og kunstferdige måter. Bach videreførte denne tradisjonen i sine egne koralbearbeidelser og koralforspill som ofte brukes i gudstjenester. Eksemplet under er forspillet til koralen "Christ, unser Herr, zum Jordan kam" fra begge komponistene (den første i opptaket av Buxdehude)

Verk der Buxtehudes innflytelse er særlig tydelig

📚 5. Den pedagogiske verdien av musikk

Buxtehude var ikke bare utøvende musiker, men også lærer. Det å være i nærheten av en slik mester ga Bach ikke bare musikalsk inspirasjon, men også innsikt i hvordan musikk kunne læres, overføres og videreutvikles – noe han tok med seg i sin egen rolle som lærer senere i livet.

Dieterich Buxtehude er en av de store europeiske musikalske skikkelsene i barokktiden. Byguiden med den berømte tittelen «Den velsignede og prydede byen Lübeck» roste hans «Aftensmusikk»-konserter i Mariakirken i 1697 som en begivenhet som «ikke skjer noe annet sted». Den omtrent 60 år gamle organisten ved Mariakirken var berømt langt utenfor Holstenporten i hansabyen. Som organist og forvalter (sekretær/bokholder) ved Mariakirken hadde Buxtehude i 1668 tiltrådt en stilling i Lübeck som langt overgikk hans tidligere stillinger i Helsingborg og Helsingør når det gjaldt lønn og muligheter for faglig utvikling.

Som ingen annen nordtysk organist fulgte han sin virtuose karriere og realiserte en rekke prosjekter som, uhindret av liturgiske hensyn, muliggjorde nye og imponerende former for musikkskaping. Fra 1678 og utover presenterte han kirkelige og dramatiske verker i «Abendmusiken» (kveldsmusikkonserter) som ble etablert i Lübeck av hans forgjenger Franz Tunder, verk som ble kjent over hele Nord-Europa.

Da den unge Johann Sebastian Bach reiste til Lübeck høsten 1705 «for å lære et og annet om kunsten hans», var Buxtehudes mangesidige musikalske personlighet den virkelige attraksjonen. I løpet av de fire tiårene han var i Lübeck, opprettholdt organisten i Mariakirken også nære bånd til Hamburg, hvor en rekke fremragende komponister, organister, kantorer og musikkdirektører var blant hans venner og bekjente, inkludert Johann Adam Reincken, Johann Theile, Christoph Bernhard og Matthias Weckman. Det berømte «Musikalske Selskap» av Johannes Voorhout (1674) er et slående vitnesbyrd om disse forbindelsene. Buxtehude er sannsynligvis avbildet spiller viola da gamba i dette maleriet (se detalj).

I 1703 reiste Georg Friedrich Händel til Lübeck for å utforske mulighetene for å etterfølge Dieterich Buxtehude. Johann Sebastian Bach (1685–1750) besøkte Buxtehude ved årsskiftet 1705–06 for å studere orgelspillet hans og muligens også for å delta i de berømte Lübeckske kveldsmusikkkonsertene. Dieterich Buxtehude døde 9. mai 1707 og ble gravlagt i Mariakirken. Nitti komposisjoner for orgel, 21 instrumentale sonater og 125 vokalverk av ham er bevart.