Inspired by Bach : Helmuth Rilling
"Intet nytt under solen", Bach er og har vært inspirasjonskilde for svært mange skapende mennesker - uavhengig av kunstform og sjanger. Albert Schweitzer mente alt fører til Bach, i forståelsen at Bach var et vendepunkt som alt pekte frem mot før, og alt i ettertid pekte tilbake til.
Musikk skal aldri være behagelig, museumsaktig eller beroligende.
Den må riste opp ting, nå folk personlig og få dem til å tenke.
Musik darf nie bequem sein, nicht museal, nicht beschwichtigend.
Sie muss aufrütteln, die Menschen persönlich erreichen, sie zum Nachdenken bringen
- Helmuth Rilling (1933-2026)
Formidling, fordypning og teologi – Helmuth Rillings kunstneriske kall
Helmuth Rilling har hatt en helt avgjørende betydning for hvordan Johann Sebastian Bachs musikk – særlig kantatene og kirkemusikken – har blitt forstått, fremført og elsket i vår tid. Der mange forbinder Bach med historiske praksiser og spesialiserte barokkensembler, representerer Rilling en annen, men like innflytelsesrik vei: en levende, teologisk og musikalsk helhetlig tilnærming som har gjort Bachs universelle budskap tilgjengelig for et bredt publikum over hele verden.
- Som utøver, vil du da frem til den autentiske fremførelse?
- Nei, den finnes ikke. Fremførelser er alltid uttrykk for menneskers totale erfaringsbakgrunn. Mennesker i dag er i så måte forskjellige fra Bachs tid. Imidlertid må vi som utøvere alltid søke å få vite mest mulig om den musikk vi skal tolke. Ved Internationale Bachakademi prøver vi å leve opp til dette. Her studerer vi verkene og tiden for deres tilblivelse, vi studerer også tradisjonene som historien har skapt omkring dem, og vi vurderer dem ut fra vår tids estetiske, sosiologiske og teologiske sammenheng.
- Fra intervju med Helmuth Rilling i Aftenposten (musikkjournalist Idar Karevold) i forbindelse med Rillings første konsert med Internationale Bachakademie i Oslo Domkirke 1987.
Rilling ble født i 1933 i Stuttgart og vokste opp i en luthersk tradisjon der kirkemusikken sto sentralt. Allerede som ung dirigent viste han en dyp forståelse for Bachs musikk som både kunst og forkynnelse. I 1954 grunnla han Gächinger Kantorei, og senere Bach-Collegium Stuttgart – ensembler som skulle bli blant de viktigste i formidlingen av Bachs verk i det 20. århundre. Med disse ensembleene arbeidet han systematisk med Bachs kantater, oratorier og pasjoner, ikke som museale objekter, men som levende musikk for vår tid.
En av Rillings største bragder var hans innspilling av alle Bachs kirkekantater – et gigantisk prosjekt som ble fullført på 1985 - 300 år siden Bachs fødsel - før den historisk informerte bølgen for alvor dominerte feltet. Disse innspillingene gjorde hele kantateproduksjonen tilgjengelig for et internasjonalt publikum på plate, og bidro til å vise bredden, dybden og den teologiske rikdommen i dette repertoaret. For mange lyttere og musikere ble dette en første inngang til Bachs enorme kirkemusikalske univers.
Rillings tolkninger er preget av klar tekstformidling, varme og en sterk sans for struktur. Han la stor vekt på ordets betydning – at teksten skulle forstås og bæres frem. I Bachs kantater, hvor musikken og teologien er uløselig knyttet sammen, ble dette avgjørende. Rilling viste hvordan hver arie, hvert resitativ og hver koral ikke bare er musikalsk skjønnhet, men uttrykk for eksistensiell refleksjon, trøst, håp og tro. Slik bidro han til å formidle det universelle i Bachs kirkemusikk: at den taler til menneskelige erfaringer på tvers av tid, språk og konfesjon.
- Ligger det et spesielt religiøst aspekt i Bachs musikk?
- Spørsmålet kan ikke besvares med et ja eller et nei. Særlig i de sakrale verkene finnes det kristne elementer. Igjen blir det snakk om å fornemme den tradisjon som er nedfelt i musikken. I samspillet mellom tekst og musikk, i linjespillet, i melodiene og harmoniene finnes en forbindelse til det kristne Europa. Kanskje kan vi si at Bachs sakrale verker forklarer, oversetter, bringer en forståelse av den kristne ånd som en gang gjennomsyret menneskers livsoppfatning her hos oss. Kanskje har vi en iboende lengsel mot dette. Imidlertid tror jeg ikke at det er en forutsetning at mennesker skal ha en kristen tro for å kunne like og verdsette Bachs musikk. Da jeg ble spurt om noe slikt på japansk fjernsyn før en fremførelse av en av pasjonene, svarte jeg at de menneskelige problemene og den guddommelige problemløsning er fremstilt slik at alle - uansett kunnskap og bakgrunn - kan leve med i det de hører.
- Fra intervju med Helmuth Rilling i Aftenposten (musikkjournalist Idar Karevold) i forbindelse med Rillings første konsert med Internationale Bachakademie i Oslo Domkirke 1987.
Gjennom grunnleggelsen av Internationale Bachakademie Stuttgart i 1981 skapte Rilling også en møteplass for dirigenter, sangere og forskere fra hele verden. Her ble Bachs musikk studert, fremført og diskutert i et internasjonalt fellesskap. Akademiet har utdannet og inspirert generasjoner av musikere, som igjen har tatt med seg denne arven videre til nye kontinenter og kulturer. På denne måten har Rillings innflytelse vært både kunstnerisk og pedagogisk.
Selv i møte med fremveksten av historisk informert fremføringspraksis sto Rilling fast ved sin overbevisning om at Bachs musikk ikke tilhører én bestemt stilretning, men kan tolkes innenfor ulike estetiske rammer så lenge den behandles med respekt og forståelse. Han viste at Bachs universelle musikk rommer både det intime og det monumentale, både det personlige og det kollektive.
Helmuth Rillings betydning ligger derfor ikke bare i antall konserter eller innspillinger, men i hans evne til å gjøre Bach nærværende. Han har vist at kantatene ikke bare er historiske dokumenter fra 1700-tallets Leipzig, men levende uttrykk for menneskets søken etter mening. Gjennom sitt livsverk har han bidratt til at Bachs kirkemusikk fortsatt synges, spilles og oppleves som en del av vår egen tid – og slik har han vært en av de viktigste brobyggerne mellom Bachs epoke og vår egen.
Som i Oslo, ble kantate BWV 4 gjennomgått (Gesprächskonzerte) som har vært et bærende konsept - utviklet av Helmuth Rilling
Helmuth Rillings konsept Gesprächskonzerte (samtalekonserter) er et av hans mest betydningsfulle pedagogiske bidrag til formidlingen av Bachs musikk. Ideen springer ut av hans overbevisning om at Bachs verk – særlig kantatene og kirkemusikken – ikke bare skal fremføres, men forstås.
I en Gesprächskonzert kombineres konsert og forelesning i én helhetlig form. Rilling dirigerer ikke bare musikken, men stopper underveis for å forklare tekstgrunnlaget, den teologiske sammenhengen, den musikalske strukturen og Bachs kompositoriske grep. Publikum får høre hvordan en koral er bygget opp, hvordan et resitativ speiler bibelteksten, eller hvordan en arie uttrykker affekt og indre bevegelse gjennom rytme og harmonikk.
Rilling utviklet dette særlig gjennom arbeidet i Internationale Bachakademie Stuttgart. Her ble Gesprächskonzerte en metode for å åpne Bachs kirkemusikk for både musikere, studenter og et bredere publikum. Formatet gjorde komplekse verk som pasjonene og kantatene mer tilgjengelige uten å forenkle dem.
Det sentrale i konseptet er tanken om at forståelse utdyper opplevelsen. For Rilling var ikke analysen en intellektuell øvelse løsrevet fra musikken, men en vei inn i den åndelige og menneskelige kjernen i verket. Når publikum forstår hvorfor en bestemt harmonisk vending uttrykker smerte, eller hvordan en koral knytter menigheten til tradisjonen, blir lyttingen mer intens og personlig.
Slik ble Gesprächskonzerte en bro mellom forskning, fremføring og formidling. De uttrykker Rillings grunnleggende syn: at Bachs universelle musikk ikke bare skal beundres – den skal deles, forklares og leves.
Min egen historie med Rilling og Bachakademie startet allerede med da vi flyttet til Nordstran i 1972. Kirkens organist - ingen ringere enn Terje Kvam - var på studietur i Stuttgart det året, og var tett på Rillings kor og virksomhet under studiene. Dette vokste etter hvert til kunnskap om hva som foregikk i Stuttgart med særlig Bach. Jeg var til stede da Rilling kom til Oslo med sitt ensemble for en Gesprächkonzerte i Oslo Domkirke.
I 2011 var jeg på reise og hadde avtalt å møte intendanten for Bachakademiet Christian Lorenz. For første gang gikk jeg opp til Bachakademiets eget hus og hadde et lang samtale om virksomheten deres. Senere under en studiepermisjon i 2016 fikk jeg adgang til hele Musikkfest Stuttgart, og presentasjonen av de nye ensemblene under ledelse av akademiets nye leder Hans-Christoph Rademann. En ny tid var kommet, nå var de tidsriktige instrumentene på plass - klangen var slankere - og mer i pakt med det som var blitt den nye standarden.
- Tor Sørby
Helmuth Rilling var også en fanebærer for ny musikk
- som her med Krzysztof Penderecki, Wolfgang Rihm og Arvo Pärt
"Musikk skal aldri være behagelig, museumsaktig eller beroligende.
Den må riste opp ting, nå folk personlig og få dem til å tenke."
Dette var det personlige ledende prinsippet til Helmuth Rilling , dirigenten, læreren og ambassadøren for Bach over hele verden, som grunnla Det internasjonale Bach-akademiet i Stuttgart i 1981 og ledet det frem til 2013. Helmuth Rilling døde 11. februar i en alder av 92 år i Warmbronn, omgitt av familien sin.
Helmuth Rillings død er et dypt tap for musikkverdenen. Han formidlet ånden i Bachs musikk til utallige mennesker over hele verden. Han var noe som faren til den verdensomspennende Bach-familien. Han var en sann mentor for meg personlig, og jeg lærte utrolig mye av ham. Jeg bøyer meg for en stor mann og musiker med en imponerende livsprestasjon. Det internasjonale Bach-akademiet i Stuttgart vil fortsette hans fantastiske arbeid i hans ånd. Mine tanker går spesielt til Martina Rilling og hele Rilling-familien.
- Hans-Christoph Rademann, akademidirektør
"Min musikk" Nekrolog for den store Bach-dirigenten og direktøren for Bach-akademiet i Stuttgart, Helmuth Rilling. Av Bernhard Schrammek. I samtale med akademidirektør Hans-Christoph Rademann (rbb Radio3, 16. februar 2026)
