Inspired by Bach : Maria Børja

12.01.2024

"Intet nytt under solen", Bach er og har vært inspirasjonskilde for svært mange skapende mennesker - uavhengig av kunstform og sjanger. Albert Schweitzer mente alt fører til Bach, i forståelsen at Bach var et vendepunkt som alt pekte frem mot før, og alt i ettertid pekte tilbake til. 

Jeg lever av å skrive. Jeg er nysgjerrig, men produktiv. Kreativ, men grundig.

Jeg er journalist, redaktør, formidler og tekstforfatter med over 20 års arbeidserfaring, blant annet fra Den Norske Opera & Ballett, Nationaltheatret og Dagbladet. Jeg har formidlet dans og arkitektur til publikum og presse fra inn- og utland, og i årene 2001–2016 drev jeg Diktkammeret sammen med bl.a. Helge Torvund.

Tidlig i 2023 utga jeg min tredje bok, Hele verden skal elske oss (noveller) på Cappelen Damm, etter romanen NY BY i 2013 og den kritikerroste novellesamlinga Voksenting i 2o10 (begge på Forlaget Oktober). I 2021 leste jeg under 300-årsjubileet av Moss by. Jeg har siden 2014 vært medlem av Forfatterforeningen, og bor i Oslo.

- Maria Børja

Tidsreise med Bachs seks sonater og partitaer for fiolin - på én dag - lørdag 4. september 2021


Ni musikere og seks forfattere møttes på seks historiske steder med et av menneskehetens store kunstneriske testamenter - Once in a lifetime!

En av disse var Maria Børja, som skulle skrive og fremføre en tekst til Mari Samuelsens fremførelse av Bachs mektige Chaconne fra Partita nr 2. Opplevelsen står som risset inn i historien og veggene - og vil nok aldri forlate de som var der! 

En litterær og musikalsk hyllest til kvinnene

Fra Maria Børjas blogg "Børjas bokstaver

Lørdag 4. september var jeg med på feiringen av Moss 300 år. Den foregikk i form av en litterær og musikalsk tidsreise gjennom seks historiske bygninger i byens kulturlandskap – knyttet sammen av Bachs seks solosonater og partitaer for fiolin renskrevet i 1720, året da Moss fikk sin bystatus.

Sammen med fiolinist Mari Samuelsen deltok jeg under konserten i Moss kirke, som framsto som et helt spesielt rom den kvelden, med stolene plassert i ring rundt oss, alterringen glødende lyssatt bak oss og blåtimen utenfor – og med det mest lydhøre og rause publikumet jeg tror jeg har opplevd. Jeg leste min tekst om Anna Magdalena Bachs liv, som profesjonell musiker, noteskriver og stemor – og en mor som mistet sju av de 13 barna hun fødte. Men i tillegg til Anna Magdalena handlet den også om kvinnene gjennom historien, deres slit og ulønte arbeid og begrensede tilgang til noe sånt som et kirkerom, synlighet og anerkjennelse

Jeg tror jeg aldri har fått en så sterk respons på en tekst noen sinne. Ikke minst spilte Mari «Chaconne» fra Bachs Partita nr. 2 – med en unik kraft og tilstedeværelse. Det var en opplevelse for livet. 

Tusen takk for meg, Moss, denne dagen vil jeg bære med meg videre!

- Børjas bokstaver


Det er deg jeg ser,

Anna Magdalena Bach.

De første 20 åra heter du

Wilcke – Wilcken eller Wülcken;

kildene sier forskjellige ting,

og det finnes mange kilder,

selv om du bare er kvinne.


Du er kvinne –som jeg.

Mor og stemor, som jeg.

Sånn går det et bånd fra deg til meg,

på tvers av alle tider.

«jeg tenker
mens jeg pumper
på alle kvinnene
som kom før meg», skriver danske Olga Ravn:

«når jeg løfter barnet
henger opp klesvasken
står i natten
kikker ut

jeg tenker på kvinnene
som ikke fikk hjelp
i samme grad

jeg tenker på kvinnene
som fikk
barna for seg selv
hvilken lykke                                                                                                                                      hvilken redsel»

Du blir født 22. september 1701

i Zeitz i Sachsen i Tyskland.

Jeg blir født i 1977 i Moss i Norge.

Du føder ditt første barn 22 år gammel.

Det første av 13.

Jeg er 40 da jeg får mitt eneste.

Én graviditet mot dine 13 ganger ni måneder,

én fødsel mot dine 13 barnefødsler, 

ett navn mot 13 barnenavn, alltid doble, noen triple –

og du skal miste over halvparten av barna dine.

Du er musiker.

I din familie er dere musikere,

både på farssiden, Wilcke,

og i din mors familie, Liebe. 

Du får skolering,

kanskje av divaen Christiane Pauline Kellner, 

die Paulina.

I en tid der få kvinner får noen form for utdanning, 

er du en skolert sopran.

Sammen med faren din – fyrstelig hoff- og felttrompetér –

gjør du en gjesteopptreden ved hoffet i Zerbst.

Det er i 1720 eller første halvdel av 1721 –

du får betalt det dobbelte av ham –

og sommeren 1721 blir du ansatt som sanger

ved hoffet til fyrst Leopold i Köthen. 

Hoffets første kvinnelige fulltidsansatte kammermusiker. 

Er du stolt?

Lykkelig?


Eller kjenner du ansvar: et slags kall –

noe du gjør for å oppfylle Guds mening med deg?

Jeg skulle likt å vite hva du tenker, der du står og synger

med høyere rang enn musikerne rundt deg – sannsynligvis bare menn.

Og den som leder dere, er Johann Sebastian Bach.

Du blir 20 år den høsten,

han er 36, hoffkapellmester og kammermusikksjef –

forventes å komponere stadig nye stykker;

i min tid sier vi at han jobber hele tida.

Han har fire barn. 

Har nettopp mistet den første kona si.

Han kommer hjem etter tre måneder i Karlsbad med fyrsten,

da han får vite at Maria Barbara er død, allerede gravlagt,

7. juli 1720, i stillhet. 

Hun har født sju barn, fire av dem lever. 

Er de til stede, i begravelsen faren ikke får vite om? 

Hvordan sørger de?

Og han?

Hver uke komponerer han nye verk til fyrstens orkesterkonserter,
der han selv leder orkestret gjennom urframføringene. 

Skriver fiolinsonater og -partitaer til de mindre kammermusikkstundene. 

Sender noter til andre hoff, til greven i Brandenburg, for eksempel. 

Har han tid til å sørge? 

Noen mener at «Chaconne», femte og siste sats av

Partita nr. 2 i D-moll for solo fiolin –

er skrevet i sorgen etter Maria Barbaras død. 

«Chaconne» – påfallende lang sammenliknet med de første fire satsene – 

anses som et av verdens mest krevende og inderlige musikkstykker. 

Fremdeles får det voksne mennesker til å gråte. 

Sorg kan gripe gjennom århundrene,

snakke til mennesker uavhengig av tid og sted.

Kan gleden også?


(utdrag fra en lengre tekst framført i Moss kirke 4. september 2021.)


Mari Samuelsen

Mari Samuelsen er første norske musiker som har signert platekontrakt med Deutsche Grammophon - en sensasjon i seg selv - og hun fikk fra første album full frihet til å utforske den musikken som hun ønsker å formidle. Hun går definitivt utenom det tradisjonelle repertoaret, men Bach er der som en hjørnesten.

In Mari Samuelsen's musical universe there are no barriers between the music of such contemporary composers as Max Richter or Arvo Pärt and that of Bach, Beethoven and Vivaldi. With her breathtaking artistry and adventurous approach to programming and presentation, Samuelsen inspires audiences worldwide. The Norwegian violinist's emotionally charged style of playing, backed by an immaculate technique and searching intelligence, makes her broad repertoire even more captivating to listen to.

- Deutsche Grammophon

The emotional core of what in the 1970s would have been called a 'concept album' is a gripping performance of Bach's epic D minor Chaconne…in which Samuelsen exchanges the dogged intensity of traditional readings for a radiant eloquence that traces the music's emotional peaks and troughs with a compelling sense of inevitability.

- BBC *****