Kantate for Misericordias Domini, barmhjertighetens dag

18.04.2021

Kantate BWV 104 "Du hirte Israel, höre" er dagens kantate på en god og meningsfull søndag i kirkeåret "Misericordias Domini", barmhjertighetens dag - hvor temaet er om hyrden som passer på flokken sin. Begrepet "Hyrde" brukes hundrevis av ganger i bibelen og må tydelig være et helt sentralt ord som viser Jesu sinnelag og lederfilosofi, noe alle oppfordres til å strekke seg etter som en ledermodell - og som inneholder kjerneverdiene barmhjertighet og kjærlighet.

Navnet på dagen kommer fra en gregoriansk sekvens og introitus, og tematisk minner den om den gregorianske sekvensen som har sin tradisjon som del av nattverdfeiringen og fra skjærtorsdag hvor Jesus vasker disiplenes føtter. Teksten er fra år 796."Ubi caritas et amor, Deus ibi est." (Der hvor barmhjertighet og kjærlighet er, der er Gud).

NB! Trykk på bildet og kom rett til "All of Bach" sin innspilling av kantaten samt ekstra videoer med intervju av dirigenten Jos van Veldhoven og bass-solisten Matthew Brook.

Finn mer info på facebooksiden "Bach in Town" ved å trykke på #

BWV 104 er fra Bachs første kantatesyklus i Leipzig og ble fremført første gang 23. april i 1724, og er en av tre kantater for denne dagen med hyrdemotivet i sentrum. Vi går rett inn i en atmosfære av pastorale (italiensk, «hyrdestykke», av latin pastor, «hyrde»). Kjennetegnet er taktarter som går i 12/8, 9/8, 6/8, eller som her i denne kantaten som triolbevegelser i taktarten 3/4 - hvor hvert taktslag er underdelt i trioler. Dette - og slik som her med tre oboer over et orgelpunkt - er et typisk virkemiddel for å skape denne stemningen, slik Bach også benytter i den instrumentelle innledningen til den andre kantaten i Juleoratoriet. 

I første satsen kommer koret inn med sitat fra Salme 80: Lytt, du Israels hyrde, du som fører Josef lik en flokk med sauer. Du som troner over kjerubene, strål fram! I denne fugerte delen "der du Joseph hütestwie der Schafe, erscheine,....." kommer en vakker vuggende melodi som om det var en gammel folkevise som hyrdene sang seg i mellom rundt bålet når kvelden stilner.

Den første arien for tenor er fra en "lost soul" som i sin ensomhet søker den "skjulte hyrde". John Eliot Gardiner skriver i sin dagbok (som følger prosjektet og innspillingen "Bach Cantata Pilgrimage") rundt denne kantaten: "There is a strange chromatic passage midway suggesting the fear and disorientation of the solitary pilgrim lost in the wilderness". Den andre arien for bass er en perle av en sats, og er en fortrøstningsfull sang om hyrden som samler flokken: "......Akk, samle nå, du gode hyrde oss arme og fortapte, og la vår vei en salig ende få så vi kan inn i fårestallen gå." Det hele ender opp i den avsluttende koralen som er en parafrase over Salme 23 ("Herren er min hyrde").

I den fugerte delen "der du Joseph hütestwie der Schafe, erscheine,....." kommer en vakker vuggende melodi som om det var en gammel folkevise som hyrdene sang seg i mellom rundt bålet når kvelden stilner.

Mor Teresa var invitert til å tale på en internasjonal lederkonferanse, og hun startet med å spørre: "Kjenner du dine medarbeidere?" så fortsatte hun med: "Do you love them?" - og så gikk hun ned fra podiet.

Mor Teresa av albansk herkomst grunnla den romersk-katolske søsterordenen Missionaries of Charity («Barmhjertighetens samaritaner») i Calcutta i 1950. I 1979 fikk hun Nobels Fredspris.

Selv fikk jeg på en reise i India oppleve noe av dette arbeidet og jeg fikk besøke stedet og klosteret hun bodde i sammen med noen av de hun jobbet med. Det var en merkelig stillhet i klosterets kapell under tidebønnen - hvor alle satt på gulvet. Vinduene bak alteret var uten glass og ut mot en svært ståkete gate med et kaos av trafikk, lukter og lyder....... men inne i kapellet hersket en fullstendig konsentrert ro.