Kantate om å forvrenge sannheten og falsk lærdom

26.06.2022

Kantate BWV 2 Ach Gott, vom Himmel sieh darein

Dagens kantate for andre søndag etter treenighet er Bachs andre kantate i hans koralkantate syklus, skrevet i 1724 og første gang fremført 18. juni. Kantaten er basert på Luthers salme med samme tittel som han skrev over Davids salme 12. 

Kantaten åpner med en koralmotett i gammel stil med melodien i sopranstemmen, og kantaten slutter igjen med Luthers egen tekst, og denne gang i en firstemt sats. De andre satsene i form av resitativer og arier er teksten skrevet fritt over Luthers salmetekst av en ukjent librettist.

Kantatens tema er om falsk lærdom og forvrengning av sannheten; 

Sie lehren eitel falsche List,
was wider Gott und seine Wahrheit ist,
und was der eigen Witz erdenket,
o Jammer, der die Kirche
schmerzlich kränket
das muss anstatt der Bibel stehn.

Falsk lærdom preker man med list
som strir mot Gud og mot hans sannhet visst,
og alt hva deres sinn uttenker,
å jammer! som Guds kirke
med smerte krenker,
og strider mot hans klare ord.

Bibelen og andre hellige skrifter blir stadig forvrengt og misbrukes til å undertrykke eller overse de foraktede, fattige, marginaliserte og undertrykte. De fleste vil gjennomskue at noe er fundamentalt galt, men i maktmenneskers kyniske legitimering av sine handlinger blir folk forledet. Slik blir religiøse og ideologiske verdier om fred og barmhjertighet umiskjennelige vrengebilder av sitt tekstlige opphav.

Luthers utgangspunkt for sin salmetekst var Davids salme 12: 

2 Frels meg, Herre! De fromme er borte. Det finnes ikke trofaste mennesker mer. 3 Alle taler løgn med sin neste; de snakker med glatte lepper og delt hjerte. 4 Herren skal utrydde alle glatte lepper, hver tunge som taler store ord, 5 de som sier: «I tungen ligger vår makt, vi har leppene med oss. Hvem er herre over oss?» 6 «De hjelpeløse blir undertrykt, og de fattige stønner, derfor vil jeg reise meg nå», sier Herren. «Jeg vil berge den som blir foraktet.» 7 Herrens ord er rene ord, sølv som er lutret i smelteovnen, sju ganger renset. 8 Du, Herre, vil bevare dem, beskytte dem for alltid mot denne slekten 9 når lovløse går omkring overalt og det usle får makten blant mennesker.

Trykk på bildet for å høre & se kantaten, og få tilgang til mer info og bakgrunnsmateriale

Dagens evangelietekst fra Lukas 14, 16-24 er om det store gjestebudet som nettopp handler om å invitere inn de som står utenfor, de marginaliserte, de sårbare:

16 Men Jesus sa til ham: «Det var en mann som ville holde et stort gjestebud, og han innbød mange. 17 Da tiden for gjestebudet kom, sendte han tjeneren sin av sted for å si til de innbudte: 'Kom, for nå er alt ferdig!' 18 Men de begynte å unnskylde seg, den ene etter den andre. En sa: 'Jeg har kjøpt et jordstykke og må gå ut og se på det. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' 19 En annen sa: 'Jeg har kjøpt fem par okser og skal ut og prøve dem. Vær så vennlig å ha meg unnskyldt.' 20 Og en tredje sa: 'Jeg har giftet meg, derfor kan jeg ikke komme.' 21 Tjeneren kom tilbake og fortalte dette til herren sin. Da ble husherren sint og sa til tjeneren: 'Gå straks ut på byens gater og torg og hent inn de fattige og uføre og blinde og lamme.' 22 Tjeneren kom tilbake og sa: 'Herre, jeg har gjort som du sa, men det er ennå plass.' 23 Da sa herren til tjeneren: 'Gå ut på veiene og stiene og nød folk til å komme inn, så huset mitt kan bli fullt. 24 For det sier jeg dere: Ingen av dem som var innbudt, skal få smake festmåltidet mitt.'»

1. Kor: Ach Gott, vom Himmel sieh darein

Ach Gott, vom Himmel sieh darein
und lass dich's doch erbarmen,
wie wenig sind der Heil'gen dein,
verlassen sind wir Armen:
Dein Wort man nicht lässt haben wahr,
der Glaub' ist auch verloschen gar
bei allen Menschenkindern.

Gud, se i nåde til oss her,
forbarm deg fra din himmel.
Hvor få er dine barn som ber,
forlatt i verdens vrimmel.
Ditt sanne ord blir kastet bort,
og troens iver slukner fort
i alle folk og riker.

2. Resitativ tenor: Sie lehren eitel falsche List

Sie lehren eitel falsche List,
was wider Gott und seine Wahrheit ist,
und was der eigen Witz erdenket,
o Jammer, der die Kirche
schmerzlich kränket
das muss anstatt der Bibel stehn.
Der eine wählet dies, der andre das,
die törichte Vernunft ist ihr Kompass,
sie gleichen denen Todengräben,
die, ob sie zwar von aussen schön,
nur Staub und Moder in sich fassen,
und lauter Unflat sehen lassen.

Falsk lærdom preker man med list
som strir mot Gud og mot hans sannhet visst,
og alt hva deres sinn uttenker,
å jammer! som Guds kirke
med smerte krenker,
og strider mot hans klare ord.
Den ene velger det, den andre sitt,
fornuftens stemme følges ganske fritt,
de minner så om dødes graver
som, skjønt i det ytre synes pent,
kun støv og mudder inneholder
og urenhet i sine folder.

3. Arie alt: Tilg, o Gott, die Lehren

Tilg, o Gott, die Lehren,
so dein Wort verkehren,
wehre doch der Ketzerei
und allen rotten Geistern;
denn sie sprechen ohne Scheu:
Trotz dem der uns will meistern.

Tål, o Gud, ei lenger
dem ditt ord forvrenger,
hindre all slags kjetteri
og alle falske ånder,
for de taler uten frykt:
Tross Ham som vil oss mestre!

4. Resitativ bass: Die Armen sind verstört

Die Armen sind verstört,
ihr seufzend Ach, ihr ängstlich Klagen
bei so viel Kreuz und Not
wodurch die Feinde fromme Seelen plagen,
dringt in das Gnadenohr
des Allerhöchsten ein;
Darum spricht Gott:
ich muss ihr Helfer sein,
ich hab ihr Flehn erhört,
der Hilfe Morgenrot,
der reinen Wahrheit
heller Sonnenschein
soll sie mit neuer Kraft,
die Trost und Leben schafft,
erquicken und erfreun.
Ich will mich ihrer Not erbarmen,
mein heilsam Wort
soll sein die Kraft der Armen.

De arme er forskremt,
de sukker dypt, og deres klage
i trengsel, kors og nød
fra fiendens onde sjeleplage
når inn til nådens Gud,
hans hjerte er blitt rørt.
Nå sier Gud:
Din hjelper er for hånd,
din klage har jeg hørt.
Som morgenrødens skinn,
som sannhets klare sol
er hjelpen min.
Den kommer med sin kraft
og bringer liv og trøst,
fornyer sjel og sinn.
Jeg vil meg over dem forbarme,
mitt ord går ut
som helsebot for arme.

5. Arie tenor: Durchs Feuer wird das Silber rein.

Durchs Feuer wird das Silber rein,
durchs Kreuz das Wort bewährt erfunden,
drum soll ein Christ zu allen Stunden
in Kreuz und Not geduldig sein.

I ild blir sølvet klart og rent,
ved kors Guds Ord blir holdt i ære,
så skal en kristen alltid bære
det kors med tålmod som blir sendt.

6. Koral: Das wollst du, Gott, bewahren rein

Das wollst du, Gott, bewahren rein
vor dem argen geslechte,
und lass uns dir befohlen sein,
dass sich's in uns nich flechte;
der gottlos Hauf sich umher find'
wo solche lose Leute sind
in deinem Volk erhaben.

Gud gi at Ordet skinner klart
i disse onde slekter!
La dine barn bli trygt bevart
for alle som fornekter!
Her svermer om en gudløs hop,
opphøyer sine falske rop
iblant ditt folk på jorden.

Kilde: Bach Cantatas Website