Kantate om et av cluene i livet: Takknemlighet
Kantate BWV 78 Jesu, der du meine Seele
Dagens kantate er for 14. søndag etter treenighet, og ble første gang fremført 10. september i 1724 i Bachs andre år i Leipzig. Som en forrige søndags kantater er dette også i syklusen av koralkantater. Kantaten er basert på hymnen med samme tittel av Johann von Rist.
Temaet for evangelieteksten (Lukas, 17, 11-19) denne dagen er Jesus som renser og helbreder ti spedalske. Selve cluet i historien er den ene som kommer takknemlig tilbake, og som i historien om den barmhjertige samaritan - er dette historien om den takknemlige samaritan.
Trykk på bildet og se & hør kantate 78 og få tilgang til mer info om kantaten
Samaritanere var en minoritet som ikke var anerkjent innenfor jødisk tro og tradisjon. De eksisterer fortsatt som folkegruppe, og bor i dag stort sett i Nablus på vestbredden.
De spedalske var utstøtte i sin tid, og nå har vi erfart å omgi oss med en pandemi hvor skam og skyld stigmatiserte enkelte grupper og miljøer hvor smitte bredt seg ut.
I den andre satsen speiler teksten noe av det som er essensen i "den barmhjertige samaritan" slik vi er ment å speile barmhjertighet i våre liv:
Vi haster med svake, men ivrige føtter, å Jesus, å Mester, mot hjelpen hos deg! Du søker de syke, de svake og arme. Akk, hør hvordan vi nå hever vår stemme og ber at du støtter og hjelper oss svake og gir oss din varme!
Duett fra kantate 78
Chorale: Jesu, der du meine Seele
Duet aria (soprano, alto): Wir eilen mit schwachen, doch emsigen Schritten
Recitative (tenor): Ach! ich bin ein Kind der Sünden
Aria (tenor, flute): Das Blut, so meine Schuld durchstreicht
Recitative (bass, strings): Die Wunden, Nägel, Kron und Grab
Aria (bass, oboe): Nur du wirst mein Gewissen stillen
Chorale: Herr, ich glaube, hilf mir Schwachen
