Kantaten som Bach introduserer seg selv med som ny Thomaskantor - jobben han bare var innstilt som nr. 3 av søkerne
Bachs kantate BWV 75 Die elenden sollen essen
Dagens kantate for første søndag etter treenighet er selve introduksjonen av seg selv som Thomaskantor i Leipzig, og for en fabelaktig musikk han presenterer seg selv bare en uke etter at han kom flyttende til byen med sin familie. 22. mai 1723 ankommer han Leipzig med sitt flyttelass, og allerede søndag 30. mai spiller han opp denne kantaten i Nicolaikirken. En stor anlagt kantate i to deler med fjorten satser - et symbolsk tall i Bachs verden.
Vi er tilbake hos "All of Bach" denne gang ledet av en Bachianer som har legendestatus, Sigiswald Kuijken - en av tre brødre som har vært med å forme "tidligmusikkbevegelsen" og fremføringspraksis.
Når man tenker på hvor nær Bach var å ikke bli Thomaskantor, så er det bare å takke og bukke for historiens skjebne at Bach som nr. tre av søkerne endelig fikk jobben etter de to første trakk seg. Og de to første var ingen hvem som helst.
Telemann var førstevalget og fikk jobben, men hans arbeidsgivere i Hamburg økte lønnen hans og han trakk seg derfor. Kapellmester Gaupner i Darmstadt var neste på listen, og han fikk også tilslag på jobben. Han hadde en enorm produksjon med 1300 kantater, 116 symfonier etc og var mer kjent enn Bach i sin samtid. På samme måte som Telemann hadde han studert juss i Leipzig og var en kjent skikkelse i byen, men som Telemann økte hans arbeidsgiver i Darmstadt lønnen - og de nektet han å forlate sin stilling.
Da måtte de ta til takke med Bach, og borgermesteren Abraham Christoph Platz uttrykte på vegne av byrådet: "Siden vi ikke kan få den beste, må vi nøye oss med middelmådigheten ".
Siden vi ikke kan få den beste, må vi nøye oss med middelmådigheten
- Abraham Christoph Platz, borgermester i Leipzig
Noen har måttet spise opp hatten eller parykken etter dette, for Bach har vel med rimelig god margin overgått historiens løp om middelmådigheter
NB! Trykk på bildet for å se & hører kantaten og få tilgang til teksten, mer info og ekstra materiale
Temaet for dagens kantate er om Lasarus og den rike mannen, som dveler ved en av de mest utfordrende temaer som belyses i flere tekster i bibelen:
Dagens tekst er Lukas 16, 19-31:
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fineste lin og levde i fest og luksus dag etter dag. 20 Men utenfor porten hans lå det en fattig mann som het Lasarus, full av verkende sår. 21 Han ønsket bare å få mette seg med det som falt fra den rikes bord. Hundene kom til og med og slikket sårene hans. 22 Så døde den fattige, og englene bar ham til Abrahams fang. Den rike døde også og ble begravet. 23 Da han slo øynene opp i dødsriket, der han var i pine, så han Abraham langt borte og Lasarus tett inntil ham. 24 'Far Abraham', ropte han, 'ha barmhjertighet med meg og send Lasarus hit, så han kan dyppe fingertuppen i vann og svale tungen min. For jeg pines i denne flammen.' 25 Men Abraham svarte: 'Husk, mitt barn, at du fikk alt det gode mens du levde, og Lasarus fikk det vonde. Nå trøstes han her, mens du er i pine. 26 Dessuten er det lagt en dyp kløft mellom oss og dere, slik at de som vil komme herfra og over til dere, ikke skal kunne det, og ingen kan gå over fra dere til oss.' 27 Da sa den rike: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham 28 til mine fem brødre hjemme hos min far for å advare dem, så ikke de også skal komme til dette pinestedet.' 29 Men Abraham sa: 'De har Moses og profetene, de får høre på dem.' 30 Han svarte: 'Nei, far Abraham, men kommer det noen til dem fra de døde, vil de omvende seg.' 31 Abraham sa: 'Hører de ikke på Moses og profetene, lar de seg heller ikke overbevise om noen står opp fra de døde.'»
