Kantate BWV 9 Es ist das Heil uns kommen her

Bachs kantate BWV 9 ble skrevet for den 6. søndagen etter treenighet og trolig fremført første gang i Leipzig mellom 1732 og 1735. Kantaten er basert på en salme skrevet av Paul Speratus i 1523, og tar for seg Luthersk lære om rettferdiggjørelse ved tro alene – et sentralt teologisk tema i reformasjonen.

Reformasjonens store paradoks som tegner et mørkt menneskesyn som trenger nåde - og samtidig frigjør individets plass i samfunnet og i den enkeltes forhold til Gud. 

"En pessimistisk studie av menneskeheten som når en knusende realistisk konklusjon: menneskelig svakhet er den ultimate oppløsningen av enhver pakt basert på lov og disiplin. I denne følsomme gjengivelsen av det lutherske prinsippet om rettferdiggjørelse ved tro, uttrykker både komponist og librettist effektivt hvorfor menneskeheten trenger en vei til frelse som er fri for all kalkulert handling"

- fra In-depth analysis, Bachipedia - JS Bach Stiftung

In a delicate and enchanting setting for transverse flute and oboe d'amore, the introductory chorus reveals the paradigmatic shift of Martin Luther's doctrine with great musical grace: ultimately, it is not through "works", achievements and deeds, but only "by grace and purest favour" that mercy and vindication can enter this world and the soothed conscience. Here, the vibrant triple metre and radiant E major key musically underscore the certitude and serenity felt by those who have thrown off the shackles of the external world and become one with God.

-  fra In-depth analysis, Bachipedia - JS Bach Stiftung

Trykk på bildet for å se & høre kantaten, og få tilgang til mer info og bakgrunnsmateriale

Følg kantaten via notene

1. Kor: Es ist das Heil uns kommen her

Es ist das Heil uns kommen her
von Gnad' und lauter Güte,
die Werk', die helfen nimmermehr,
sie mögen nicht bemüten;
der Glaub' sieht Jesum Chritum an,
der hat g'nug für uns all ' gethan,
er ist der Mittler worden.

Vår frelses tid er kommet nær
av miskunn og av nåde,
vårt eget verk hjalp ingen her,
Guds kjærlighet må råde.
Vår tro ser Jesus Kristus an,
for han alene frelse kan,
vår frelser og forsoner.

2. Resitativ bass: Gott gab uns ein Gesetz

Gott gab uns ein Gesetz,
doch waren wir zu schwach,
dass wir es hätten halten können;
wir gingen mehr den Sünden nach,
kein Mensch war fromm zu nennen;
der Geist blieb an dem Fleische kleben
uns wagte nicht zu widerstreben.
Wir sollten in Gesetze geh'n
und dort als wie in einem Spiegel seh`n,
wie unsere Natur unartig sei:
und dennoch blieben wir dabei;
aus eigner Kraft war Niemand fähig,
der Sünden Unart zu verlassen,
er möcht' auch alle Kraft
zusammen fassen.

Gud gav sin egen lov,
for svake var vi dog
til loven rett å kunne holde.
Vi bare etter synden jóg,
i fromhet var vi kolde.
Vår ånd lot seg til synden klebe
og våget ei imot å strebe.
Vi skulle følge lovens ord
og der, som i det klare speil, se spor
av egen ond, ugudelig natur,
men blir fremdeles i dens bur.
Av egen kraft var ingen skikket
til syndens vanart å forsake,
og selv med all vår kraft
var vi for svake.

3. Arie tenor: Wir waren schon zu tief gesunken

Wir waren schon zu tief gesunken,
der Abgrund schluckt` uns völlig ein,
die Tiefe drohte schon den Tod,
und dennoch konnt' in solcher Noth
uns keine Hand behilflich sein.

Vi alle var i dypet sunket,
av avgrunn slukt med hud og hår.
Den truet oss med dom og død,
men selv i denne bitre nød,
var ingen hjelp i slike kår.

4. Resitativ bass: Doch musste das Gesetz

Doch musste das Gesetz erfüllet werden;
deswegen kam das Heil der Erden,
des Höchsten Sohn, der hat es selbs erfüllt
und seines Vaters Zorn gestillt;
durch sein unschuldig sterben
liess er uns Hilf' erwerben.
Wer nur dem selben traut,
wer auf sein Leiden baut,
der gehet nicht verloren:
der Himmel ist für den erkoren,
der wahren Glauben mit sich bringt
und fest um Jesu Armen schlingt.

Dog, loven måtte holdes helt til fulle,
hvis hele verden frelses skulle.
Gud egen Sønn har loven selv oppfylt,
Gud Faders vrede har han stilt.
Ved sin uskyldige pine
kom han med hjelp til sine.
Nå den som tror på ham
og bygger på Guds Lam,
skal aldri gå til grunne,
men himlen har han salig vunnet.
Den sanne tro han bringer med
og fast til Jesus henger ved.

5. Duett sopran og alt: Herr, du siehst statt

Herr, du siehst statt guter Werke
auf des Herzens Glaubensstärke,
nur den Glauben nimmst du an.
Nur der Glaube macht gerecht,
alles andre scheint zu schlecht,
als dass es uns helfen kann.

Gud, vårt strev for intet teller,
hjertets tro betraktes heller,
bare troen ser du an.
Rett for Gud gir troen kun,
intet annet er dens grunn,
og intet annet hjelpe kan.

6. Resitativ bass: Wenn wir die Sünd'

Wenn wir die Sünd'
aus dem Gesetz erkennen,
so schlägt es das Gewissen nieder;
doch ist das unser Trost zu nennen,
dass wir im Evangelio gleich wieder
froh und freudig werden:
dies nur stärket unsern Glauben wieder.
Drauf hoffen wir der Zeit,
die Gottes Gütigkeit uns zugesaget hat,
doch aber auch aus weisem Rat
die Stunde uns verschwiegen.
Jedoch, wir lassen uns begnügen;
er weiss es, wenn es nötig ist
und brauchet keine List an uns;
wir dürfen auf ihn bauen
uns ihm allein vertrauen.

Når synden vår
erkjennes ut fra loven,
da blir samvittigheten rammet.
Dog er vår trøst i slike stunder
at vi i evangeliet kan gledes
ved det nådens under,
og igjen det styrker atter troen.
Så venter vi den tid
som Herren i sin miskunn selv har forutsagt,
men han har i sitt vise råd
sin time for oss tiet.
Men dog, vi lar oss tilfredsstille,
han vet nok selv den beste tid
og bruker ingen list mot oss.
Vi kan da være trygge,
på ham alene bygge.

7. Koral: Ob sich`s anliess' als wollt' er nicht

Ob sich`s anliess', als wollt' er nicht,
lass dich es nicht erschrecken,
denn wo er ist am besten mit,
da will er er's nicht entdekken;
sein Wort lass dir gewisser sein,
und ob dein Herz spräch' lauter Nein,
so lass doch dir nicht grauen!

Om Herren synes å ha glemt.
så la deg ikke skremme.
Han velger selv å holde gjemt,
men vil deg aldri glemme.
Ha tillit til hans gode ord,
det svikter aldri dem som tror,
så la deg ei bekymre.

Kilde: Bach Cantatas Website

Reformasjonen - et paradigmeskifte

NÅDE - MENNESKESYN - SAMFUNNSOMVELTNING 

Som ild i tørt gress

Martin Luthers 95 teser skapte et stormvarsel i europeisk historie. Det medførte enorme bølger rundt kirkemakt og politisk makt - som gikk langt utover det Luther hadde som intensjon og tanke.

Luther ville skape akademisk disputas om bruken, eller snarere misbruken, av avlaten som et middel til å kjøpe seg fri fra skjærsilden. Målet hans var ikke å bryte med pavekirken, men det ble til syvende og sist en konsekvens.

Effekten ble en brannfakkel som tente ild i tørt gress, og tesene spredte seg i løpet av bare to uker i hele Tyskland. Og det lukter fortsatt røyk 500 år etter, for reformasjonen er en kontinuerlig prosess som fortsetter for å gjøre kirken relevant i sin stadig skiftende samtid.

Avlatshandelen var med på å suge ut kapital og ressurser fra individer og samfunn, og fortjenesten gikk primært til å bygge Peterskirken og til å øke makt og velstand blant de geistlige. Dette var i bunn og grunn en kommersialisering og korrupsjon rundt menneskers søken etter frelse.

Historiens lærdom er at i tider med økonomiske og sosiale problem gir det grobunn for nye ideologier som fremmer håp og endring. Sånn sett kan reformasjonen ha hatt særlig gode muligheter til å spre seg raskt blant et allerede hardt prøvet folk og samfunn.

Grunnlaget for velferdssamfunnet og sosialdemokratiet

Kirkens makt og innflytelse i de protestantiske landene ble fullstendig innvevd i de statlige styrene, på godt og på ondt. Først og fremst var reformasjonen med på frigjøre individets plass i en direkte relasjon til Gud, uten å gå veien via en kirke og pave. Dette var med å oppgradere det enkelte menneskets plass i samfunnet, og gjorde ham til en medborger. Velferdssamfunnet og sosialdemokratiet i vår del av verden har mye å takke reformasjonen for, og dette perspektivet er sannsynlig underkommunisert og gitt mangelfull forståelse og oppmerksomhet.

Sosiologen Max Weber som blant annet har skrevet den betydelige essaysamlingen «Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd» (utgitt i 1905), var opptatt av hvordan troen var viktig for kapitalismen. De etiske normene la vekt på at mennesker skulle arbeide hardt, lytte til Gud og dele med andre mennesker. I norsk historie er Hans Nielsen Hauge et eksempel på hvordan denne tankegangen ble satt i system og utviklet seg til en moderne gründer-bevegelse for privat næringsvirksomhet.

Skyggesidene av reformasjonen finnes selvfølgelig også gjennom de konflikter og maktposisjoner som utviklet seg i kjølevannet av de voldsomme omveltningene. Likevel er samfunnsverdiene som ble kodet inn i historien gjennom reformasjonen viktige å bevisstgjøre.

En artikkel i magasinet «The Economist» viste en oversikt over hvor i verden det er best å bli født – og uten unntak er dette i protestantiske land eller i land som har vært protestantiske kolonier.

Troen alene – men ikke uten gode gjerninger

Luthers store prosjekt om at mennesket bare blir rettferdig ved troen og nåden alene, fritar på ingen måter mennesket i å utføre gode gjerninger. De gode gjerningene derimot er en frukt av troen og en naturlig del av det kristne og frie menneskets oppgave. 

Noen av tesene viser dette i klartekst:

41. Men pavelig avlat må forkynnes med varsomhet, for at folk ikke skal bli narret til å tro at avlaten er mer verd enn andre kristne kjærlighetshandlinger. 42. Man må opplyse de kristne om at paven ikke mener at kjøp av avlat på noen måte kan sammenlignes med barmhjertighetsgjerninger. 43. Man må opplyse de kristne om at den som gir til de fattige eller låner til de nødlidende, handler riktigere enn den som kjøper avlat 44. For ved kjærlighetsgjerninger økes kjærligheten, og menneskene blir bedre, men ved avlat blir ikke mennesket bedre, bare mer fri for straff.