«One of the most glorious melodies he ever wrote»

30.05.2021

Kantate BWV 129 Gelobet sei der Herr, mein Gott

Dagens kantate for treenighetssøndag er fra 1726 og fremført første gang 8. juni dette året. Det er en koralkantate basert på hymnen med samme tittel av Johann Olearius. Kantaten følger hymnen tekstlig i fem vers. 

  

Kantaten er en av de man lett kan overse uten å være på jakt etter hva som finnes av Bachs musikk for akkurat denne dagen. Det er opplagt et tap i så fall om man ikke får denne med seg. Den starter med jublende koralfantasi for koret med koralmelodien i sopranstemmen. Det fortsetter med tre arier hvor den andre er en utrolig vakker sopranarie som nærmest tar form som en triosats med bass og continuo, og så kommer en alt arie som John Eliot Gardiner beskriver som "...one of the most glorious melodies he ever wrote", og det hele avsluttes av en fanfareaktig koralbearbeidelse lik avslutningskoralen i Juleoratoriet.

Trykk på bildet for å se og høre kantaten!

Kantaten ender første del av kirkeåret som går fra første søndag i advent og frem til pinse og Treenighetssøndag. Og hvilken avslutning det er, en eneste stor lovsang som ender i denne koralen:

Dem wir das Heilig itzt
mit Freuden lassen klingen
und mit der Engel Schar
das Heilig, Heilig singen,
den herzlich lobt und preist
die ganze Christenheit:
Gelobet sei mein Gott
in alle Ewigkeit!

Avslutningskoral

1. Coro: Gelobet sei der Herr, mein Gott

2. Aria (bass): Gelobet sei der Herr, mein Gott, mein Heil

3. Aria (soprano): Gelobet sei der Herr, mein Gott, mein Trost

4. Aria (alto): Gelobet sei der Herr, mein Gott, der ewig lebet

5. Chorale: Dem wir das Heilig jetzt