I perioden 1700-1750 ble triosonateformen en sine qua non (helt essensielt) i den musikalske verden. Den inkorporerte alle idealene om harmoni, melodi og kontrapunkt forfektet av teoretikere som Mattheson, Scheibe og Quantz. I sin avhandling Der Vollkommene Capellmeister fra 1739 skrev Mattheson:
Det finnes "tilfeldigvis" syv soloverk for lutt i Bachs oeuvre, et symbolsk og hellig tall.
Bach publiserte andre del av Clavierübung i 1735, den inneholder Italiensk konsert i F-dur og Partita i h-moll. Originaltittelen er:
Dette er ikke en syklus i ordets rette forstand, men 6 verk som ofte nettopp presenteres som Bachs 6 motetter. De kommer fra ulike tidsperioder og det er et tilfeldig antall som er funnet og overlevd. Likevel er de kategorisert i verklisten som BWV 225-230. De fleste er skrevet og dedikert til begravelser, og i spennet mellom lovsang til livets...
Det finnes neppe noen bedre vei inn i barokkmusikkens vidunderlige verden enn gjennom å oppleve Johann Sebastian Bachs Brandenburgkonserter, enten man lar seg henføre av melodiene, kjenne det rykke i hoftene av det rytmiske drivet eller la seg bergta av Bachs harmoniske oppfinnsomhet.
Som mye av Bachs musikk - ble suitene glemt etter hans død, noe som i dette tilfelle også kan bero på at de overskred samtidens cellisters ferdigheter. Den sjette suiten ble regnet som umulig å spille. Suitene fikk en renessanse på begynnelsen av 1900-tallet, da Pablo Casals ble den første til å framføre og spille inn den komplette syklusen.